Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Salmane 88 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

Mitt liv er kome dødsriket nær

1. Ein song. Ein salme av Korah- songarane. Til korleiaren. Til å syngja etter «Mahalat». Ein læresalme av Heman, som høyrde Esrah-ætta til.

2. Herre, du Gud ¬som er min frelsar,eg ropar til deg dag og natt.

3. Lat mi bøn koma fram for deg,vend øyra til mitt klagerop!

4. Mi sjel er mett av ulukker,mitt liv er kome dødsriket nær.

5. Eg vert rekna til dei ¬som steig ned i grava,eg er som ein mann utan kraft.

6. Eg er som ein død ¬mellom døde,lik falne som ligg i si grav;du kjem dei ikkje meir i hug,skilde som dei er frå di hand.

7. Du har lagt meg ¬i grava der nede,i den mørke, djupe avgrunn.

8. Din harme kviler tungt på megdu lèt dine brotsjøar ¬slå over meg. Sela

9. Du har teke mine kjenningar ¬frå megog gjort det så ¬at dei avskyr meg.Eg er innestengd ¬og kjem ikkje ut,

10. mitt auga sløvest av plager. Herre, eg ropar dagleg til degog retter hendene ut mot deg.

11. Gjer du vel under for dei døde,står daudingar opp ¬og prisar deg? Sela

12. Fortel dei om di miskunn ¬i grava,om din truskap i dødsriket?

13. Vert dine under kjende ¬i mørkret,di rettferd i gløymslelandet?

14. Men eg, Herre, ropar til deg,om morgonen kjem mi bøn ¬imot deg.

15. Kvifor støyter du meg bort ¬frå deg, Herre,kvifor løyner du ditt andlet ¬for meg?

16. Eg er elendig, ja døden nær,og det har eg vore ¬frå ungdomen av;rådvill ber eg dine redsler.

17. Din brennande harme ¬slår over meg,dine redsler gjer ende på meg.

18. Heile dagen ¬er dei ikring meg som vatn,alle saman omringar meg.

19. Du har teke vener ¬og frendar ifrå meg,og mine kjenningar ¬held du borte.