Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Salmane 44 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

Støyt oss ikkje bort for alltid!

1. Til korleiaren. Av Korah-songarane.Ein læresalme.

2. Gud, vi har høyrt det ¬med eigne øyro,våre fedrar har fortalt oss det:Du gjorde eit verk i deira tid,i gamle dagar gjorde du det.

3. Med di hand ¬dreiv du folkeslag ut,men våre fedrar planta du;dei andre folka knuste du,men våre fedrar ¬fekk breia seg fritt.

4. For dei tok ikkje landet ¬med sverd,deira arm gav dei ikkje siger.Det var du som hjelpte deimed di høgre hand og din armog med ljoset frå ditt åsyn;for du hadde dei kjær.

5. Einast du er min konge ¬og Gud,som byd at Jakob skal bergast.

6. Med di hjelp har vi støyttvåre fiendar til jorda,i ditt namn har vi trakkavåre motstandarar ned.

7. For eg sette ikkje mi lit ¬til bogen,det var ikkje sverdet ¬som berga meg.

8. Nei, du har frelst oss ¬frå våre fiendar,dei som hata oss, ¬gjorde du til skammar.

9. Av Gud har vi alltid rosa oss,vi prisar ditt namn ¬til evig tid. Sela

10. Likevel støytte du oss bort ¬med skam,du drog ikkje ut ¬med våre hærar.

11. Du lét oss vika for fienden;dei som hata oss, ¬reiv til seg hærfang.

12. Du har gjeve oss over ¬som slaktefeog spreitt oss ¬mellom folkeslaga.

13. Du har selt ditt folk ¬til spottpris,du tok ikkje stor betaling ¬for det.

14. Du gjer oss til hån ¬for våre grannefolk,til spott og spe ¬for dei som bur ikring oss.

15. Du gjer oss til eit ordtak ¬mellom folka,lèt folkeslag ¬rista på hovudet åt oss.

16. Mi vanære har eg ¬alltid for auga,mitt andlet raudnar av skam,

17. når eg høyrer dei ¬som hånar og spottar,når eg ser min fiende ¬som vil ha hemn.

18. Alt dette har kome over oss,endå vi ikkje har gløymt degog ikkje har svike di pakt.

19. Vårt hjarta har ikkje vike ¬frå deg,våre steg har ikkje bøygt av ¬frå din veg.

20. Likevel har du støytt oss borttil den staden ¬der sjakalar held til,og løynt oss ¬i djupaste mørkret.

21. Hadde vi gløymt å tilbe ¬vår Gudog lyft våre hender ¬til ein framand gud,

22. då ville vel Gud ha merka det,han som kjenner ¬hjartans løynde tankar.

23. Men for di skuldvert vi drepne dagen lang,vi vert rekna som slaktesauer.

24. Vakna! Kvifor søv du, Herre?Vakna, støyt oss ikkje bort ¬for alltid!

25. Kvifor løyner du ditt andlet,kvifor gløymer du ¬vår naud og trengsle?

26. Vår sjel er bøygd i støvet,vår kropp ligg trykt til jorda.

27. Reis deg og hjelp oss,fri oss ut ¬for din truskap skuld!