Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Salmane 30 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

Guds nåde varer livet ut

1. Ein salme. Ein song til tempelvigsla.Av David.

2. Eg lovar og prisar deg, Herre;for du drog meg opp or djupet,du lét ikkje mine fiendar ¬triumfera over meg.

3. Herre, min Gud, eg ropa til deg,og du lækte meg.

4. Herre, frå dødsriket ¬førte du meg opp,du gav meg liv ¬og berga meg frå grava.

5. Spel for Herren, de hans trugne,og lovsyng hans heilage namn!

6. Ein augneblink ¬varer hans vreide,hans nåde varer livet ut.Om kvelden kjem gråt ¬som gjest,om morgonen er det gledesong.

7. Eg kjende meg trygg og tenkte:«Aldri i æve skal eg rikkast!»

8. Herre, i din nådesette du meg på fast fjell;men så løynde du ditt åsyn,og eg vart gripen av redsle.

9. Då ropa eg til deg, Herre,inderleg bad eg til min Gud:

10. «Kva gagnar det at eg må døy,at eg må gå i grav?Kan vel støvet prisa deg,kan det forkynna din truskap?

11. Høyr meg, Herre, ¬og ver meg nådig!Herre, kom meg til hjelp!

12. Du vende mi sorg ¬og mi klage til dans;du løyste min syrgjebunadog lét meg bera gledeskrud.

13. Difor vil eg av heile mi sjelsyngja om deg og aldri teia.Eg takkar deg evig, ¬Herre, min Gud.