1. Til korleiaren. Ein Davids-salme.
2. Sæl er den som har omsutfor dei hjelpelause;på ulukkedagen ¬friar Herren han ut.
3. Herren vernar han ¬og held han i live,folket i landet ¬prisar han lukkeleg.Du gjev han ikkje over ¬til grådige fiendar.
4. Herren er hans støtte ¬på sjukesenga;du skaper om hans lege ¬når han er sjuk.
5. Eg seier: «Herre, ¬ver meg nådig;læk meg, for eg har synda ¬mot deg!»
6. Mine fiendar talar vondt ¬imot meg:«Når skal han døy ¬og hans namn ¬gå til grunne?»
7. Og kjem det ein og ser til meg,talar han falske ord.Hans hjarta samlar på det ¬som er vondt,og så går han ut ¬og snakkar om det.
8. Alle som har lagt meg for hat,kviskrar saman om meg,dei legg vonde planar ¬mot meg:
9. «Noko uhyggjeleg ¬har hendt han;no ligg han der ¬og står aldri meir opp.»
10. Jamvel venen min ¬som eg leit på,han som åt ved mitt bord,lyfter hælen mot meg.
11. Men, Herre, ver du meg nådig,hjelp meg opp, ¬så eg kan gje dei att.
12. Min fiende får ikkje ¬triumfera over meg;difor veit eg at du ¬har meg kjær.
13. Ja, du held meg oppe,for eg er heil i mi ferd;du lèt meg alltid ¬stå for ditt åsyn. *
14. Lova vere Herren, Israels Gud,frå æve til æve! ¬Amen, amen.