1. Og Herren sa til meg: Ta deg en stor tavle og skriv på den med alminnelig skrift: Snart bytte, rov i hast!
2. Og jeg vil ta meg sikre vitner, presten Uria og Sakarja, Jeberekjas sønn.
3. Siden gikk jeg inn til profetinnen*, og hun ble med barn og fødte en sønn. Og Herren sa til meg: Kall ham Maher-Sjalal Hasj-Bas**!
4. Før gutten har vett til å rope far og mor, skal de bære rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria fram for Assurs konge.
5. Og Herren ble ved å tale til meg og sa:
6. Fordi dette folket forakter Sjiloas vann, de som renner så stille, og gleder seg ved Resin og Remaljas sønn,
7. se, derfor fører Herren over dem elvens vann, de mektige og store - Assurs konge og all hans herlighet. Og elven stiger over alle sine løp og går over alle sine bredder.
8. Den trenger inn i Juda, skyller over og velter fram og når folk like til halsen. Dens utspente vinger fyller ditt land, så vidt som det er, Immanu-El!
9. Larm, dere folkeslag! Dere skal bli forferdet. Og hør, alle jordens land langt borte! Rust dere! Dere skal bli forferdet. Ja, rust dere! Dere skal bli forferdet.
10. Legg opp råd! Det skal bli gjort til intet. Tal et ord! Det skal ikke skje. For med oss er Gud*.
11. For så sa Herren til meg da hans hånd grep meg med makt, og han advarte meg mot å vandre på den veien som dette folket går:
12. Dere skal ikke kalle alt det sammensvergelse som dette folket kaller sammensvergelse. Og det som dette folket frykter, skal ikke dere frykte eller engste dere for.
13. Herren, hærskarenes Gud, ham skal dere holde hellig, og han skal være deres frykt, han skal være deres redsel.
14. Han skal bli til en helligdom og til en snublestein og en anstøtsklippe for begge Israels hus, til en snare og et rep for Jerusalems innbyggere.
15. Og mange blant dem skal snuble, de skal falle og skamslå seg, og de skal falle i snaren og bli fanget.
16. Bind vitnesbyrdet* inn, forsegl ordet i mine disipler!
17. Jeg vil vente på Herren, som nå skjuler sitt åsyn for Jakobs hus. Jeg vil vente på ham.
18. Se, jeg og de barna Herren har gitt meg, er til tegn og forbilder i Israel fra Herren, hærskarenes Gud, som bor på Sions berg.
19. Når noen sier til dere: Søk til dødningemanerne og spåmennene, som hvisker og mumler! - da skal dere svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde på vegne av de levende?
20. Til ordet og til vitnesbyrdet! - Dersom de ikke taler i samsvar med dette ordet, så er det ingen morgenrøde for dem.
21. Da skal de dra gjennom landet hardt plaget og sultne. Og når de sulter, blir de harme og forbanner sin konge og sin Gud. De skal vende sine øyne mot det høye,
22. og de skal se ned mot jorden, men se, det er trengsel og mørke, angstfullt mørke. De er støtt ut i natten. #5:30. Jer 13:16. Sef 1:15.