1. Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion! Ta på deg ditt høytidsskrud, Jerusalem, du hellige by! For de uomskårne eller urene skal ikke komme inn i deg igjen.
2. Ryst støvet av deg, stå opp, ta sete, Jerusalem! Gjør deg løs fra båndene om din hals, du fangne Sions datter!
3. For så sier Herren: For intet ble dere solgt, og uten penger skal dere bli gjenløst.
4. Ja, så sier Herren Herren: I sin første tid dro mitt folk ned til Egypt for å bo der som fremmed, og siden undertrykte Assur det uten noen rett.
5. Og nå, hva skal jeg gjøre her? sier Herren. For mitt folk er ført bort for intet, dets herskere brøler, sier Herren. Hele dagen igjennom blir mitt navn spottet.
6. Derfor skal mitt folk lære å kjenne mitt navn. Ja, på den dagen skal de lære å kjenne at jeg er den som sier: Se, her er jeg!
7. Hvor fagre er på fjellene hans føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud regjerer!
8. Hør! Dine vektere løfter røsten, de jubler alle sammen. For like for sine øyne ser de at Herren vender tilbake til Sion.
9. Bryt ut i jubel alle sammen, dere Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem.
10. Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øyne, og alle jordens ender får se vår Guds frelse.
11. Bryt opp, bryt opp! Dra ut derfra! Rør ikke ved noe urent! Dra ut derfra! Rens dere, dere som bærer Herrens kar!
12. For dere skal ikke dra ut i hast og ikke fare bort som flyktninger. For Herren går foran dere, og Israels Gud danner baktroppen.
13. Se, min tjener skal gå fram med visdom. Han skal bli oppløftet og opphøyet og være meget høy.
14. Likesom mange var forundret over deg - så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarn -
15. slik skal han bestenke mange folkeslag. Konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de forstått.