1. Ve den stolte kransen om hodet på drankerne i Efra’im, og den visnende blomsten, hans fagre pryd som troner over den fete dalen, der de ligger drukne av vin.
2. Se, Herren sender en som er sterk og veldig, lik en haglskur, en ødeleggende storm. Som en flom av mektige, overskyllende vann slår han alt til jorden med makt.
3. Med føtter skal den trampes ned, den stolte kransen om hodet til Efra’ims drankere.
4. Og den visnende blomsten, hans fagre pryd som troner over den fruktbare dalen - med den skal det gå som med en fiken, som er moden før sommeren er inne: Når noen ser den, sluker han den, så snart han har fått den i hånden.
5. På den tiden skal Herren, hærskarenes Gud, være en fager krans og en herlig krone for resten av sitt folk.
6. Han skal være en rettferds ånd for den som sitter til doms, og styrke for dem som driver krigen tilbake til porten.
7. Men også de som er her, raver av vin og tumler av sterk drikk. Prest og profet raver av sterk drikk, er overveldet av vin, tumler av sterk drikk. De raver i sine syner, vakler i sine dommer.
8. For alle bord er fulle av vemmelig spy, det finnes ikke en ren flekk.
9. Hvem vil han lære kunnskap, og hvem vil han få til å forstå sitt budskap? Er det barn som nettopp er avvent fra melken, som nettopp er tatt bort fra brystet?
10. For bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der.
11. Ja, ved folk med stammende lepper og på et annet tungemål skal han tale til dette folket.
12. Det var han som sa til dem: Dette er ro, unn den utmattede ro, og dette er hvile. Men de ville ikke høre.
13. Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs og bli knust og bundet og fanget.
14. Derfor hør Herrens ord, dere spottere, dere som hersker over folket her i Jerusalem!
15. Fordi dere sier: Vi har gjort en pakt med døden og et forbund med dødsriket. Når den susende svepen farer fram, skal den ikke nå oss. For vi har gjort løgn til vår tilflukt og svik til vårt skjul -
16. derfor sier Herren Herren: Se, jeg har lagt i Sion en grunnstein, en prøvet stein, en kostbar, fast hjørnestein. Den som tror, haster ikke.
17. Og jeg vil gjøre rett til målesnor og rettferdighet til lodd. Hagl skal rive bort løgnens tilflukt, og gjemmestedet skal vannene skylle bort.
18. Den pakten dere har med døden, skal slettes ut, og deres forbund med dødsriket skal ikke stå fast. Når den susende svepen farer fram, skal dere bli tråkket ned.
19. Hver gang den farer fram, skal den rive dere bort. For morgen etter morgen skal den fare fram, både dag og natt. Og det skal bare være til redsel å forstå budskapet.
20. Ja, sengen er for kort til å strekke seg ut i, og teppet er for smalt til å svøpe seg i.
21. For Herren skal reise seg likesom ved Perasim-fjellet, som i dalen ved Gibeon skal han bli vred. Han gjør sin gjerning, en underlig gjerning. Han utretter sitt arbeid, et uhørt arbeid.
22. Og nå, spott ikke, for at ikke deres bånd skal bli strammet! For om tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom over hele jorden har jeg hørt fra Herren Herren, hærskarenes Gud.
23. Vend øret til og hør min røst, gi akt og hør min tale!
24. Når bonden vil så, holder han da alltid på med å pløye og vende og harve jorden?
25. Når han har jevnet åkeren, sprer han ikke da ut dill og karve og sår hvete i rader og bygg på avmerket sted og spelt i kanten?
26. Hans Gud har vist ham den rette måten, han lærte ham det.
27. For en tresker ikke dill med treskeslede, en ruller heller ikke vognhjul over karve. Men med stav banker en ut dill, og karve med kjepp.
28. Blir vel brødkornet knust? Nei, en holder ikke på med å treske det for alltid. Når en driver sine vognhjul og sine hester over det, knuser en det ikke.
29. Også dette kommer fra Herren, hærskarenes Gud. Han er underfull i råd, stor i visdom. #9:6. 31:2. Rom 11:33.