1. Bel* synker sammen. Nebo* faller om. Deres bilder blir overgitt til dyr og fe. De som dere bar, legges som en byrde på de trette dyrene.
2. De faller om, segner alle sammen, de kan ikke redde byrden, og selv går de bort i fangenskap.
3. Hør på meg, dere av Jakobs hus og alle dere som er blitt igjen av Israels hus, dere som er lagt på meg fra fødselen av, som jeg har båret fra mors liv!
4. Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår, vil jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere.
5. Hvem vil dere ligne meg med og stille meg sammen med? Hvem vil dere sammenligne meg med, så vi skulle være like?
6. De øser gull ut av pungen og veier sølv på vekten. De leier en gullsmed som skal gjøre det til en gud, så de kan falle ned og tilbe.
7. De løfter ham opp, de bærer ham på skulderen og setter ham på hans plass, og han står der og flytter seg ikke fra stedet. Om noen roper til ham, svarer han ikke, og han redder ham ikke av nød.
8. Husk dette og vær faste! Ta det til hjertet, dere overtredere!
9. Kom i hu de første ting, fra evighet! Jeg er Gud, og ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som jeg,
10. jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra eldgamle tider det som ikke er skjedd. Det er jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg.
11. Det er jeg som kaller en rovfugl fra Østen*, fra et land langt borte en mann som skal fullbyrde mitt råd. Jeg har både sagt det og vil la det komme. Jeg har tenkt det, jeg vil også gjøre det.
12. Hør på meg, dere stolte hjerter, dere som er langt borte fra rettferdighet!
13. Jeg lar min rettferdighet komme nær, den er ikke langt borte, og min frelse dryger ikke. Jeg gir frelse i Sion og min herlighet til Israel. #56:1. 62:1. Sal 98:2. Luk 2:30 ff.