Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66

Gammel Testament

Nytt Testament

Jesaja 2 Norsk Bibel 88-07 (NB)

I de siste dager skal hedningene søke til Sion

1. Det ordet som Jesaja, sønn av Amos, mottok i et syn om Juda og Jerusalem:

2. Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det.

3. Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.

4. Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre krig.

Israel tar etter hedningenes synder

5. Jakobs hus! Kom, la oss vandre i Herrens lys!

6. Du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av Østerlands kunster og spår av skyene som filistrene, og gir håndslag til fremmede.

7. Landet deres ble fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på rikdommene. Landet ble fullt av hester, og det er ingen ende på deres vogner.

8. Landet deres ble fullt av avguder, de tilber sine henders verk, det deres fingrer har laget.

Herren har satt en dag til dom over alt stolt

9. Og mennesket blir bøyd, og mannen ydmyket - tilgi dem ikke!

10. Gå inn i fjellet og gjem deg i støvet for Herrens gru og for hans høyhets herlighet!

11. Menneskets stolte øyne blir ydmyket. Mennenes stolthet blir bøyd, og Herren alene er høy på den dagen.

12. For Herren, hærskarenes Gud, har satt en dag til dom over alt stolt og høyt og over alt opphøyet, så det blir ydmyket,

13. både over alle Libanons sedrer, de høye og opphøyede, og over alle eikene i Basan,

14. og over alle høye fjell og over alle stolte høyder,

15. og over hvert høyt tårn og over hver fast mur,

16. og over alle Tarsis-skip og over alle praktfulle skuter.

17. Og menneskets overmot blir bøyd, og mennenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høy på den dagen.

18. Og avgudene - med dem er det helt forbi.

19. Folk skal gå inn i fjellhulene og i jordens kløfter for Herrens gru og for hans høyhets herlighet, når han reiser seg for å forferde jorden.

20. På den dagen skal menneskene kaste sine guder av sølv og gull, som de har laget for å tilbe dem, bort til muldvarpene og flaggermusene,

21. og gå inn i fjellkløftene og i berghulene for Herrens gru og for hans høyhets herlighet, når han reiser seg for å forferde jorden.

22. Hold da opp med å stole på mennesket, som bare har en pust i sin nese. Hva er han å akte for? #1Mos 2:7. Sal 146:3,4. Jer 17:5.