1. Utsagn om Damaskus. Se, Damaskus skal opphøre å være en by og bli til en ruinhaug.
2. Aroers byer blir forlatt. De blir overlatt til flokker av fe som legger seg til ro der, og det er ingen som skremmer dem.
3. Det skal være slutt med festninger i Efra’im og med kongedømmet i Damaskus og med resten av Syria. Det skal gå med dem som med Israels barns herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.
4. På den tiden skal Jakobs herlighet bli ringe, og folkets fete kropp skal tæres bort.
5. Det skal gå som når en griper om det stående kornet, og hans arm skjærer aksene. Det skal gå som når en sanker aks i Refa’im-dalen.
6. Bare en etterhøst skal bli tilbake der, som når en slår ned oliven: To-tre bær øverst i toppen, og fire-fem på greinene av frukttreet, sier Herren, Israels Gud.
7. På den tiden skal mennesket vende sitt blikk til sin skaper, og hans øyne skal se opp til Israels Hellige.
8. Han skal ikke vende sitt blikk til de altrene som hans hender har gjort, og ikke se på det hans fingrer har laget, verken på Astarte-støttene eller på solstøttene.
9. på den tiden skal Israels befestede byer bli som de forlatte stedene i skogen og på høydene, de som ble forlatt da Israels barn kom, og landet skal bli til en ørken.
10. For du glemte din frelses Gud, og din styrkes klippe mintes du ikke. Derfor planter du herlige hager og setter fremmede ranker i dem.
11. Den dagen du planter, setter du gjerde om den. Om morgenen får du din plantning til å blomstre. Men avlingen blir borte på sykdommens dag, og smerten er ulegelig.
12. Ve! Det bruser av mange folk! Det bruser som havet. Det larmer av folkeslag! Det larmer som mektige vann larmer.
13. Ja, det larmer av folkeslag som mange vann larmer. Men han truer dem, og de flykter langt bort. De blir jaget av sted som agner for vinden oppe på fjellene og som en støvvirvel for stormen.
14. Ved kveldstid, se, da er det forferdelse. Før morgenen er de ikke mer til. Slik går det med dem som plyndrer oss, dette skal de få som raner oss. #14:25. 37:36 ff. 41:12. 2Kong 19:35 ff.