1. I kong Hiskias fjortende år dro kongen i Assyria, Sankerib, opp mot alle Judas befestede byer og inntok dem.
2. Kongen i Assyria sendte Rabsjake* med en stor hær fra Lakisj til Jerusalem mot kong Hiskia. Han stanset ved vannledningen fra den øvre dammen, ved landeveien til Vaskervollen.
3. Da gikk slottshøvdingen Eljakim, Hilkias sønn, ut til ham sammen med statsskriveren Sjebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn.
4. Og Rabsjake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen i Assyria: Hva er det for en trygghet som er kommet over deg?
5. Vil du si at tomme ord er innsikt og styrke nok til krig! - Hvem er det du da setter din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
6. Nå vel, du setter din lit til Egypt, denne knekkede rørstaven! Når en støtter seg på den, går den inn i hånden hans og gjennomborer den. Slik er kongen i Egypt, farao, for alle dem som setter sin lit til ham.
7. Men sier du til meg: Vi setter vår lit til Herren vår Gud! - er det da ikke hans offerhauger og altere Hiskia har tatt bort da han sa til Juda og Jerusalem: På dette alteret skal dere tilbe?
8. Men gjør nå et veddemål med min herre, kongen i Assyria: Jeg vil gi deg to tusen hester om du kan få deg folk til å ri på dem!
9. Hvordan skulle du da kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres ringeste tjenere? Derfor setter du din lit til Egypt og håper å få vogner og hestfolk derfra.
10. Mener du da at jeg har dratt opp mot dette landet for å ødelegge det, uten at Herren har villet det? Nei, Herren har selv sagt til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!
11. Da sa Eljakim og Sjebna og Joah til Rabsjake: Tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det språket. Tal ikke til oss på jødisk, så folket som står på muren, hører det!
12. Men Rabsjake svarte: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren og må ete sin egen skitt og drikke sitt eget vann likesom dere selv?
13. Og Rabsjake trådte fram og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør den store kongens, den assyriske kongens ord!
14. Så sier kongen: La ikke Hiskia få narret dere! For han makter ikke å redde dere.
15. Og la ikke Hiskia få dere til å feste lit til Herren, idet han sier: Herren vil redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
16. Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg! Så skal enhver av dere få ete av sitt eget vintre og av sitt eget fikentre og drikke vannet av sin egen brønn,
17. til jeg kommer og henter dere til et land som ligner deres eget land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder.
18. La ikke Hiskia lokke dere og si: Herren vil redde oss! Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra assyrerkongens hånd?
19. Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims guder? Har vel Samarias guder reddet det av min hånd?
20. Hvem er det blant alle disse lands guder som har reddet sitt land av min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem av min hånd?
21. Men de tidde og svarte ham ikke ett ord. For kongens befaling lød så: Dere skal ikke svare ham.
22. Så kom slottshøvdingen Eljakim, Hilkias sønn, og statsskriveren Sjebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med flerrede klær og meldte ham det Rabsjake hadde sagt.