Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66

Gammel Testament

Nytt Testament

Jesaja 32 Norsk Bibel 88-07 (NB)

En rettferdig konge (Messias)

1. Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og stormenn skal styre etter rett.

2. En mann skal være som et skjulested for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

3. Da skal de seendes øyne ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre.

4. De lettsindiges hjerte skal forstå og skjønne. De stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.

5. Dåren skal ikke lenger kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles fornem.

6. For dåren taler dårskap. Hans hjerte finner på urett for å utføre det som er ondt, for å tale forvendte ting om Herren, for å la den sultne være uten mat og la den tørste mangle drikke.

7. Den svikefulles våpen er onde. Han legger listige råd for å føre de nedbøyde i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.

8. Men den edle har edle tanker, og han holder fast ved det som er edelt.

Advarsel mot sorgløs selvtillit

9. Dere sorgløse kvinner, stå opp, hør min røst! Dere trygge døtre, vend ørene til min tale!

10. Om et år og noen dager skal dere beve, dere trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.

11. Bli forferdet, dere sorgløse! Bev, dere trygge! Kle dere nakne og bind sekk om hoftene!

12. De slår seg for brystet og klager over de fagre markene, over det fruktbare vintreet.

13. På mitt folks jord skyter torner og tistler opp, ja, over alle glade hus i den jublende byen.

14. For palasset er forlatt, folkesvermen i byen er borte. Haug og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til glede for villesler, til beite for buskap -

15. inntil Ånden blir utøst over oss fra det høye, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes for skog.

16. Rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare marken.

17. Rettferdighetens verk skal være fred. Og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.

18. Mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.

19. Men det skal hagle når skogen styrter ned. Og dypt skal byen trykkes ned.

20. Lykkelige er dere som sår ved alle vann, som slipper oksen og eselet på frifot!