1. For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før hennes rettferdighet går fram som en stråleglans, og hennes frelse som et brennende bluss.
2. Folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet. Du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne.
3. Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd.
4. Du skal ikke mer kalles den forlatte, og ditt land skal ikke mer kalles en ødemark. Men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru. For Herren har sin lyst i deg, og ditt land skal bli tatt til ekte.
5. Som en ung mann tar en jomfru til ekte, slik skal dine barn ta deg til ekte. Og som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.
6. På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!
7. Og gi ham ikke ro før han bygger Jerusalem opp igjen, og før han gjør henne til en lovsang på jorden!
8. Herren har sverget ved sin høyre hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil ikke mer gi dine fiender ditt korn å ete, heller ikke skal fremmede drikke din most, som du har hatt strev med.
9. Men de som høster kornet, skal ete det og prise Herren, og de som samler inn mosten, skal drikke den i forgårdene til min helligdom.
10. Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for stein, løft et banner for folkene!
11. Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.
12. Og de skal kalles det hellige folk, Herrens gjenløste. Og du selv skal kalles den søkte, den by som ikke er forlatt. #v.4. 35:9,10. 51:11. 1Pet 2:9.