1. På den dagen skal denne sangen synges i Juda land: En sterk by har vi, frelse setter han til mur og vern.
2. Lukk opp portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap.
3. Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til deg setter han sin lit.
4. Sett deres lit til Herren til alle tider! For i Herren Herren har vi en evig klippe.
5. For han har støtt ned dem som bodde i det høye, den kneisende byen. Han støtte den ned, ja, støtte den ned til jorden, slo den ned i støvet.
6. Den ble trådt under føtter, under de hjelpeløses føtter, de fattiges fottrinn.
7. Den rettferdiges sti er jevn. Du jevner den rettferdiges vei.
8. På dine dommers vei, Herre, ventet vi deg også. Til ditt navn og ditt minne sto vår sjels lengsel.
9. Med min sjel lengtet jeg etter deg om natten, og med min ånd søkte jeg deg. For når dine dommer går over jorden, lærer jordboerne rettferdighet.
10. Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet. I rettvishets land gjør han urett, og han ser ikke Herrens høyhet.
11. Herre! Høyt oppløftet var din hånd, men de så det ikke. De fikk se din nidkjærhet for folket og ble til skamme. Ja, ild fortærte dine fiender.
12. Herre! Du skal hjelpe oss til fred. Alt det vi har gjort, har du utrettet for oss.
13. Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss. Ved deg alene priser vi ditt navn.
14. Døde blir ikke levende, dødninger står ikke opp. Derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet.
15. Du gir folket vekst, Herre! Du gir folket vekst og viser din herlighet. Du flytter alle landets grenser langt ut.
16. Herre, i nøden søkte de deg, de sendte opp stille bønner da din tukt kom over dem.
17. Likesom en kvinne i barnsnød vrir seg og skriker i sine veer når hun skal føde, slik gikk det oss for ditt åsyn, Herre.
18. Vi var svangre, vi vred oss. Men da vi fødte, var det bare vind. Frelse ga vi ikke landet, og ingen ble født til å bo på jorden.
19. Dine døde skal bli levende. Mine lik skal stå opp. Våkn opp og juble, dere som bor i støvet! For dugg over grønne urter er din dugg, og jorden gir døde tilbake til livet.
20. Mitt folk, kom inn i dine kamre og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden går over!
21. For se, Herren går ut fra sin bolig for å hjemsøke dem som bor på jorden for deres misgjerning. Jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen, og ikke mer dekke sine drepte. #59:18. 1Mos 4:10 ff. Job 16:18. Mika 1:3.