1. Se, Herren tømmer jorden og legger den øde. Han snur opp-ned på dens overflate og sprer dem som bor på den.
2. Da går det presten som folket, herren som trellen, fruen som trellkvinnen, selgeren som kjøperen, lån-takeren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.
3. Tømmes, ja, tømmes skal jorden, og plyndres, ja, plyndres. For Herren har talt dette ordet.
4. Jorden sørger og visner bort. Jorderike sykner og visner bort. De ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.
5. Jorden er vanhelliget under dem som bor på den. For de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakten.
6. Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bære sin skyld. Derfor brenner de som bor på jorden, og det blir bare få mennesker igjen.
7. Mosten visner, vintreet sykner bort. Alle de som før var så hjerteglade, sukker nå.
8. Det er forbi med gleden ved tamburinenes lyd. Det er slutt med larmen av dem som jubler. Det er forbi med gleden ved sitarens klang.
9. De synger ikke lenger mens de drikker vin. Besk er den sterke drikk for dem som drikker den.
10. Nedbrutt er den øde byen. Stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.
11. På gatene lyder klagerop over vinen. All glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.
12. Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.
13. For det skal gå slik til blant folkene på jorden som når oliven blir slått ned, som ved etterhøsten, når vinhøsten er forbi.
14. De skal oppløfte sin røst og rope med fryd. Over Herrens herlighet jubler de i Vesten.
15. Derfor, dere som bor i Østens land: Gi Herren ære! Dere som bor på havets øyer og kyster: Ær Herrens, Israels Guds navn!
16. Fra jordens utkanter hører vi lovsanger: Ære være Den Rettferdige! - Men jeg sier: Jeg forgår! Jeg forgår, ve meg! De svikefulle sviker, ja, de svikefulle sviker og røver.
17. Gru og grav og garn over deg, du som bor på jorden!
18. Det skal skje at den som flykter for den grufulle larmen, skal falle i graven. Og den som kommer opp av graven, skal fanges i garnet. For slusene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
19. Jorden brister, ja, den brister. Jorden revner, ja, den revner. Jorden rystes, ja, den rystes.
20. Jorden skal rave som en drukken mann og svinge hit og dit som en vakthytte. Dens misgjerning skal tynge på den, den skal falle og ikke reise seg mer.
21. På den tiden skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høye og jordens konger nede på jorden.
22. De skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengselet. Og etter lang tid skal de få sin straff.
23. Månen skal blyges, og solen skamme seg. For Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem. Og Guds herlighet skal stå for hans eldstes øyne. #60:19,20. Sak 14:6. Åp 11:15. 21:23,24. 22:5.