1. Da kong Hiskia hørte det, flerret han klærne sine og kledde seg i sekk og gikk inn i Herrens hus.
2. Han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sjebna og de eldste blant prestene, kledd i sekk, til profeten Jesaja, Amos’ sønn.
3. Og de sa til ham: Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel og straff og vanære. Barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.
4. Kanskje Herren din Gud vil høre det Rabsjake har sagt, han som kongen i Assyria, hans herre, har sendt for å håne den levende Gud - så han straffer ham for de ordene Herren din Gud har hørt. Send nå opp en bønn for den resten som ennå er igjen!
5. Da kong Hiskias tjenere kom til Jesaja,
6. sa Jesaja til dem: Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ordene du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte meg med!
7. Se, nå gir jeg ham et slikt sinn at han vender tilbake til sitt land på grunn av et rykte han hører. Der i hans eget land vil jeg la ham falle for sverd.
8. Da Rabsjake var vendt tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å angripe Libna. For han hadde hørt at han hadde brutt opp fra Lakisj.
9. Da fikk kongen melding om at Tirhaka, kongen i Etiopia, hadde dratt ut for å kjempe mot ham. Da han hørte det, sendte han bud til Hiskia og sa:
10. Så skal dere si til Judas konge Hiskia: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret deg, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd.
11. Du har hørt det kongene i Assyria har gjort med alle landene, hvordan de har ødelagt dem, og så skulle du bli reddet?
12. Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela - Gosan og Karan og Resjef og Edens barn i Telassar?
13. Hvor er nå Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarvajims konge, Henas og Ivvas konger?
14. Da Hiskia hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han opp til Herrens hus. Der bredte Hiskia brevet ut for Herrens åsyn.
15. Og Hiskia ba til Herren og sa:
16. Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker, du har skapt himmelen og jorden.
17. Herre, vend ditt øre til og hør! Herre, lukk opp dine øyne og se! Hør alle de ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud!
18. Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt alle folkene og deres land.
19. De har kastet gudene deres i ilden, for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein, derfor kunne de gjøre dem til intet.
20. Men frels oss nå, Herre vår Gud. Frels oss av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du er Herren, bare du!
21. Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg mot kongen i Assyria, Sankerib,
22. så lyder det ordet Herren har talt om ham slik: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, spotter deg! Jerusalems datter rister på hodet av deg!
23. Hvem er det du har hånet og spottet, og hvem er det du har løftet din røst imot? Du har løftet dine øyne til det høye, mot Israels Hellige.
24. Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner dro jeg opp på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hogger ned dets høyeste sedrer, dets herlige sypresser, og jeg trenger fram til dets øverste høyde, dets frodige skog.
25. Jeg gravde brønner og drakk av dem, og jeg tørket ut strømmene i Egypt med mine fotsåler.
26. Har du ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fortidens dager har jeg laget det slik. Nå har jeg latt det komme, så du har fått makt til å ødelegge befestede byer og gjøre dem til ruinhauger.
27. Deres innbyggere ble maktesløse. De ble forferdet og skamfulle. De ble som gresset på marken og som grønne vekster, som gresset på takene og som korn som er avsvidd før det er fullvokst.
28. Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot meg.
29. Fordi du raser mot meg, og din overmodige trygghet har nådd opp til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellom dine lepper og føre deg tilbake den veien du kom.
30. Og dette skal du* ha til tegn: I år skal dere ete det kornet som vokser av seg selv, neste år det som skyter opp fra roten, men i det tredje året skal dere så og høste og plante vingårder og ete deres frukt.
31. Og den resten som har sluppet unna av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.
32. For fra Jerusalem skal det komme fram en levning og fra Sions berg en rest som har sluppet unna. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
33. Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne byen og ikke skyte en pil inn i den. Han skal ikke rykke fram mot den med skjold og ikke kaste opp voll mot den.
34. Den veien han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.
35. Jeg vil verne denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
36. Og Herrens engel gikk ut og slo ett hundre og åttifem tusen mann i assyrernes leir. Da folk sto opp om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.
37. Da brøt kongen i Assyria, Sankerib, opp og dro bort og vendte hjem igjen, og siden holdt han seg i ro i Ninive.
38. Men en gang da han tilba i sin gud Nisroks hus, slo hans sønner Adrammelek og Sareser ham i hjel med sverd. De kom seg unna og flyktet til Ararats land. Og hans sønn Asarhaddon ble konge etter ham.