1. Det skjedde i de dager da Akas, Jotams sønn og Ussias sønnesønn, var konge i Juda, at Syrias konge Resin og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, dro opp mot Jerusalem for å føre krig mot byen. Men han kunne ikke komme seg til å angripe den.
2. Og det ble meldt til Davids hus: Syrerne har slått seg ned i Efra’im*. Da skalv kongens hjerte og hans folks hjerte, likesom trærne i skogen skjelver for vinden.
3. Men Herren sa til Jesaja: Gå av sted, du og din sønn Sjear Jasjub*, og møt Akas ved enden av vannledningen fra den øvre dammen, ved landeveien til Vaskervollen!
4. Og du skal si til ham: Ta deg i vare og hold deg i ro! Frykt ikke og mist ikke motet for disse to stumpene av rykende branner, for Resins og Syrias og Remaljas sønns brennende vrede!
5. Fordi Syria, Efra’im og Remaljas sønn har lagt opp onde råd mot deg og sagt:
6. Vi vil dra opp mot Juda og skremme det og bryte inn og ta det til eie, og vi vil sette Tabe’els sønn til konge over det -
7. derfor sier Herren Herren: Det skal ikke lykkes og ikke skje!
8. For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus’ hode er Resin, og om sekstifem år skal Efra’im være knust, så det ikke er et folk lenger.
9. Og Efra’ims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn. Vil dere ikke tro, skal dere ikke holde stand.
10. Og Herren ble ved å tale til Akas og sa:
11. Krev et tegn av Herren din Gud! Krev det i det dype eller i det høye der oppe!
12. Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noe og ikke friste Herren.
13. Da sa profeten: Hør da, dere av Davids hus! Er det for lite for dere å trette mennesker siden dere også tretter min Gud?
14. Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanu-El*.
15. Rømme og honning skal han ete ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode.
16. For før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal landet til de to kongene* du gruer for, ligge øde.
17. Herren skal la dager komme over deg og over ditt folk og over din fars hus, dager som det ikke har vært maken til fra den dag Efra’im skilte seg fra Juda - Assurs konge.
18. Og det skal skje på den tiden at Herren skal plystre til fluen lengst borte ved kanalene i Egypt og til bien i Assurs land.
19. De skal komme og slå seg ned alle sammen i de øde dalene og i fjellkløftene og i alle tornebuskene og på alle beitemarkene.
20. På den tiden skal Herren med en rakekniv som han har leid på den andre siden av elven*, med Assurs konge, rake av alt håret både på hodet og nedentil, ja, også skjegget skal den ta bort.
21. På den tiden skal en mann holde en kvige og to sauer,
22. og de skal gi så mye melk at han kan ete rømme. For rømme og honning skal hver den ete som blir tilbake i landet.
23. Og det skal bli slik på den tiden at hvor det nå er tusen vintrær, verd tusen sekel sølv, der skal det overalt bare vokse torn og tistel.
24. Med pil og bue skal folk gå dit, for hele landet skal bli til torn og tistel.
25. Og i alle de liene hvor de nå bruker hakken, skal du ikke komme av frykt for torn og tistel. De skal være til å slippe okser på og til å bli tråkket ned av sauer. #5:17.