1. Jeg bød meg fram for dem som ikke spurte. Jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt ved mitt navn: Se, her er jeg, her er jeg!
2. Hele dagen bredte jeg ut mine hender til et gjenstridig folk, som går på den veien som ikke er god, og følger sine egne tanker,
3. til et folk som stadig krenker meg rett opp i ansiktet, som ofrer i hagene og brenner røkelse på teglsteinene,
4. som sitter i gravene og overnatter i avkrokene, som eter svinekjøtt og har sine kar fulle av avskyelig suppe,
5. som sier: Hold deg unna, kom ikke nær meg, for jeg er hellig for deg! - Disse er en røk i min nese, en ild som brenner hele dagen.
6. Se, det står skrevet for mitt åsyn: Jeg vil ikke tie før jeg får betalt det, ja, betalt det i deres fang,
7. både deres egne misgjerninger og fedrenes misgjerninger, sier Herren, at de brente røkelse på fjellene og hånte meg på haugene. Deres lønn vil jeg først av alt måle opp i deres fang.
8. Så sier Herren: Som folk sier når de finner saft i druen: Ødelegg den ikke, for det er en velsignelse i den! - slik vil jeg gjøre for mine tjeneres skyld og ikke ødelegge hele folket.
9. Men jeg vil la en ætt komme av Jakob, og av Juda en arving til mine fjell. Mine utvalgte skal arve landet, og mine tjenere skal bo der.
10. Saron skal bli til en beitemark for småfe, og Akors dal til et hvilested for storfe, til gagn for mitt folk, som søker meg.
11. Men dere som går bort fra Herren, som glemmer mitt hellige berg, som dekker bord for Gad, og som fyller begeret med krydret vin for Meni,
12. dere vil jeg overgi til sverdet. Dere skal alle sammen måtte bøye dere ned for å slaktes, fordi jeg kalte, og dere svarte ikke, fordi jeg talte, og dere hørte ikke, men gjorde det som var ondt i mine øyne, og valgte det jeg ikke hadde behag i.
13. Derfor sier Herren Herren: Se, mine tjenere skal ete, men dere skal sulte. Se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal stå der med skammen.
14. Se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men dere skal skrike av hjertets pine og hyle i fortvilelse.
15. Og navnet deres skal dere etterlate til en ed for mine utvalgte, og Herren Herren skal drepe deg. Men sine tjenere skal han kalle med et annet navn,
16. så den som velsigner seg på jorden, skal velsigne seg i den trofaste Gud, og den som sverger på jorden, skal sverge ved den trofaste Gud. For de tidligere trengsler er glemt og skjult for mine øyne.
17. For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord. Og de første ting skal ikke minnes, ingen skal lenger komme dem i hu.
18. Ja, gled og fryd dere til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og hennes folk til fryd.
19. Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde meg i mitt folk. Gråt eller skrik skal ikke lenger høres der.
20. Det skal ikke lenger finnes noe spedbarn som bare lever få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål. Nei, en ung mann skal den være som dør hundre år gammel, og hundre år gammel skal den synder bli som forbannes.
21. De skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt.
22. Ikke skal de bygge og en annen bo, ikke skal de plante og en annen ete. Nei, som treets dager skal mitt folks dager være, og mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning.
23. De skal ikke gjøre seg strev forgjeves og ikke føde barn til en brå død. For de er en ætt som er velsignet av Herren, og de får ha sine etterkommere hos seg.
24. Og det skal skje: Før de roper, skal jeg svare, mens de ennå taler, skal jeg høre.
25. Ulven og lammet skal beite sammen, løven skal ete halm som oksen, og ormen får støv til mat. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen skal ødelegge noe på hele mitt hellige berg, sier Herren. #11:6 ff. Hos 2:18.