1. Utsagn om Syne-dalen*. Hva er nå på ferde hos deg, siden alt ditt folk har steget opp på takene?
2. Du by full av larm og ståk! Du jublende by! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke falt i krig.
3. Dine høvdinger har alle sammen flyktet bort, uten bue er de fanget. Alle som fantes i deg, er fanget, enda de hadde flyktet langt bort.
4. Derfor sier jeg: Se bort fra meg! Jeg må gråte bittert. Treng ikke inn på meg for å trøste meg over mitt folks undergang!
5. For Herren Herren, hærskarenes Gud, har en dag med forferdelse og nedtramping og forvirring i Synedalen. Murer brytes ned, og skrik lyder opp imot fjellet.
6. Elam bærer kogger, drar fram med stridsmenn på vogner og med ryttere. Kir har tatt dekket av sitt skjold.
7. Dine herligste daler blir fylt med vogner, og rytterne stiller seg opp mot portene.
8. Han har tatt bort Judas vern, og på den dagen ser du deg om etter rustningene i skoghuset.
9. Dere ser at Davids by har mange revner, og dere samler vannet i den nedre dammen.
10. Dere teller husene i Jerusalem, og dere river dem ned for å styrke muren.
11. Dere graver en grav mellom begge murene for vannet fra den gamle dammen. Men dere ser ikke opp til ham som gjorde dette. Ham som uttenkte det for lang tid siden, ser dere ikke.
12. Herren Herren, hærskarenes Gud, kaller dere den dagen til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om dere.
13. Men se, her er fryd og glede. De slakter okser, de slakter sauer, de eter kjøtt og drikker vin: La oss ete og drikke, for i morgen dør vi.
14. Men i mine ører lyder Herrens, hærskarenes Guds åpenbaring: Sannelig, denne misgjerningen skal dere ikke få sonet så lenge dere lever, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
15. Så sier Herren Herren, hærskarenes Gud: Gå inn til denne slottsforvalteren Sjebna, han som står for huset, og si:
16. Hva har du her, og hvem har du her, siden du her har hogd deg ut en grav? Du hogger deg ut en grav i høyden, huler deg ut en bolig i berget.
17. Se, Herren skal slenge deg bort, ja, slenge deg bort, du sterke mann! Han skal rulle deg sammen,
18. han skal nøste deg til et nøste og kaste deg som en ball bort til et vidstrakt land. Dit skal du komme, der skal du dø, og dit skal dine herlige vogner, du skamflekk for din herres hus!
19. Jeg vil støte deg bort fra din post, og fra din plass skal en kaste deg ned.
20. På den dagen vil jeg kalle min tjener Eljakim, Hilkias sønn,
21. jeg vil kle ham i din kappe og binde ditt belte om ham og gi din makt i hans hånd. Han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.
22. Jeg vil legge nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Han skal lukke opp og ingen lukke igjen, og lukke igjen og ingen lukke opp.
23. Jeg vil feste ham som en nagle på et sikkert sted. Han skal bli et æressete for sin fars hus.
24. De skal henge på ham hele tyngden av hans fars hus, de edle og de ville skuddene, alle de små karene, både fatene og alle krukkene*.
25. På den dagen skal den løsne, den naglen som var festet på et sikkert sted, sier Herren, hærskarenes Gud. Den skal hogges av og falle ned, og den byrden som hang på den, skal bli ødelagt. For Herren har talt.