1. Ve de gjenstridige barn, sier Herren. De følger planer som ikke er fra meg, og inngår avtale uten min Ånd. Slik legger de synd til synd.
2. De drar ned til Egypt, uten at de har rådspurt meg, for å finne vern hos farao og søke ly i Egypts skygge!
3. Men faraos vern skal bli dere til skam, og det ly dere søker i Egypts skygge, skal bli til vanære.
4. Israels høvdinger er kommet til Soan, og deres sendebud kommer helt til Hanes.
5. Alle blir de til skamme ved et folk som ikke gagner dem. Det er ikke til hjelp og ikke til gagn, men bare til skam og vanære.
6. Utsagn om dyrene i Sydlandet. Gjennom et land med nød og trengsel, der løve og løvinne, hoggorm og flyvende serafslange har sitt hjem, fører de sitt gods på eslers rygg og sine skatter på kamelers pukler til et folk som ikke gagner dem.
7. Den hjelpen Egypt vil gi, er aldeles tom og meningsløs. Derfor kaller jeg det: Storskryteren som sitter stille.
8. Gå nå inn, skriv det opp på en tavle i deres påsyn og tegn det opp i en bok, så det kan være for kommende dager, for alltid, til evig tid!
9. For det er et gjenstridig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov.
10. De sier til seerne: Dere skal ikke se! - og til profetene: Dere skal ikke skue for oss det som rett er! Tal smigrende ord til oss, se synkvervinger!
11. Vik av fra veien, bøy av fra stien! Få Israels Hellige bort fra vårt ansikt!
12. Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere har forkastet dette ordet og satt deres lit til vold og krokveier og støttet dere på slikt,
13. derfor skal denne misgjerningen bli for dere som et falleferdig stykke av en høy mur som skyver seg mer og mer fram, inntil muren med ett, i et øyeblikk, styrter sam-men og knuses.
14. Den blir knust som en knuser et leirkar, som en slår i stykker uten skånsel, så det blant stykkene ikke finnes et skår til å hente ild med fra gruen eller øse vann med av brønnen.
15. For så sa Herren Herren, Israels Hellige: Dersom dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og i tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
16. Dere sa: Nei, på hester vil vi fly! - derfor skal dere flykte, og: På rappføtte dyr vil vi ri - derfor skal deres forfølgere være rappe.
17. Tusen skal flykte for en trussel fra én mann. Når bare fem mann truer, skal dere flykte inntil resten av dere er lik en flaggstang på toppen av et fjell og et banner på en haug.
18. Likevel lengter Herren etter å være nådig mot dere. Derfor reiser han seg for å vise dere miskunn. For Herren er en rettens Gud. Salige er de som venter på ham!
19. For du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke lenger gråte. Han vil være deg nådig når du roper. Når han hører det, svarer han deg.
20. Herren skal gi dere nødens brød og trengselens vann, men da skal dine lærere ikke mer skjule seg, men dine øyne skal se dine lærere.
21. Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!
22. Sølvplatene på dine utskårne bilder og gullplatene på ditt støpte bilde skal du da akte for urene. Du skal kaste det bort som et urent klesplagg. Ut med deg, skal du si til det.
23. Da skal han gi regn for såkornet du sår i jorden. Han skal gi brød av jordens grøde, og det skal være kraftig og saftig. Din buskap skal på den dagen beite på en vid eng.
24. Oksene og eslene som arbeider på jorden, skal ete saltet blandingsfôr, som blir kastet med skuffe og kasteskovl.
25. På hvert høyt fjell og på hver høy bakke skal det være bekker, strømmer av vann, på den store slaktningens dag, når tårnene faller.
26. Månens lys skal bli som solens lys, og solens lys skal bli sju ganger klarere, som lyset for sju dager, på den dagen når Herren leger sitt folks skade og forbinder såret av det slaget det fikk.
27. Se, Herrens navn kommer fra det fjerne. Brennende er hans vrede, og tung er røken som stiger opp. Hans lepper er fulle av harme, og hans tunge er som fortærende ild.
28. Hans pust er som en overskyllende elv som når like til halsen. Han vil sikte hedningefolkene i ødeleggelsens såld og legge et bissel i folkenes munn til å lede dem vill.
29. Da skal det lyde sang hos dere som i den natten når høytiden blir innviet. Det skal være hjertens glede, som når de går med fløytespill opp til Herrens berg, til Israels klippe.
30. Og Herren skal la sin veldige røst høre og vise sin arm når den farer ned i brennende harme og fortærende ild, storm og regnskyll og hagl.
31. For ved Herrens røst skal Assur bli forferdet, når han slår med kjeppen.
32. Og hver gang den staven som Herren etter sitt råd lar falle på ham, farer ned, skal det skje under klang av tamburiner og sitarer. Gang på gang skal han løfte sin arm og kjempe mot ham.
33. For et ildsted er laget i stand for lenge siden. Også for kongen er det laget i stand, dypt og vidt. Bålet har ild og ved i mengde. Som en svovelstrøm tenner Herrens ånde det i brann. #11:4. Åp 19:20. 20:14,15. 21:8.