1. Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud.
2. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.
3. Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!
4. Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land.
5. Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal sammen se at Herrens munn har talt.
6. Hør, det er en som sier: Rop! Og en annen svarer: Hva skal jeg rope? - Alt kjød er gress, og all dets herlighet som blomst på marken.
7. Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress.
8. Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid.
9. Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Oppløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Rop høyt, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er deres Gud!
10. Se, Herren Herren kommer med velde, og hans arm råder. Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.
11. Som en hyrde skal han vokte sin hjord. I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem. De får som har lam, skal han lede.
12. Hvem har målt vannene med sin hule hånd og målt ut himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler?
13. Hvem har målt Herrens Ånd, og hvem lærer ham som hans rådgiver?
14. Hvem har han rådført seg med, så han ga ham forstand og opplyste ham om den rette veien, og ga ham kunnskap og lærte ham å kjenne visdommens vei?
15. Se, folkeslag er som en dråpe i et spann, som et støvgrann i en vektskål er de aktet. Se, øyene er som det fine støvet han lar fare til værs.
16. Libanon forslår ikke til brensel, og dets dyr forslår ikke til brennoffer.
17. Alle folkene er som intet for ham, som ingenting og bare tomhet er de aktet av ham.
18. Hvem vil dere da ligne Gud med? Hva for et bilde vil dere sette ved siden av ham?
19. Gudebildet er støpt av en mester, en gullsmed kler det med gull, og han støper sølvkjeder til det.
20. Den som ikke har råd til en slik gave, han velger tre som ikke råtner. Han søker seg en kyndig mester for at han skal få i stand et bilde som står støtt.
21. Skjønner dere ikke? Hører dere ikke? Er det ikke kunngjort for dere fra først av? Har dere ikke forstått jordens grunnvoller?
22. Han er jo den som troner over den vide jord. Og de som bor på den, er som gresshopper. Han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i.
23. Han gjør fyrster til intet, jordens dommere til ingenting.
24. Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har deres stamme slått rot i jorden, før han har blåst på dem så de ble tørre, og en storm fører dem bort som strå.
25. Hvem vil dere da ligne meg med, så jeg skulle være ham lik? sier Den Hellige.
26. Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én.
27. Hvorfor vil du si, Jakob, og tale slik, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min Gud bryr seg ikke om min rett?
28. Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, han blir ikke utmattet, hans forstand er uransakelig.
29. Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.
30. Gutter blir trette og utmattet, og unge menn snubler.
31. Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette. #41:1. Sal 25:3. 42:6,12. 43:5. Klag 3:25.