1. Utsagn om Moab. Ja, på en natt blir Ar-Moab ødelagt, gjort til intet. Ja, på en natt blir Kir-Moab ødelagt, gjort til intet.
2. De stiger opp til huset og til Dibon på offerhaugene for å gråte. På Nebo og på Medeba skal Moab hyle. Hvert hode er skallet, hvert skjegg raket av.
3. På gatene binder de sekk om seg. På takene og torgene skal alle hyle og la tårene strømme.
4. Hesjbon og El’ale skriker så det høres helt til Jahas. Derfor klager Moabs krigsmenn, Moabs sjel skjelver.
5. Mitt hjerte klager over Moab. Dets flyktninger kommer helt til Soar og til Eglat-Sjelisjia. Gråtende går de oppover bakken til Luhit, på veien til Horonajim løfter de klagerop over ødeleggelsen.
6. Nimrims vann blir til ørkener, gresset tørker bort, vekstene visner, det finnes ikke et grønt strå lenger.
7. Derfor bærer de det som de har samlet sammen, sitt oppsparte gods, over Vidjebekken.
8. Ja, klagerop lyder rundt omkring i Moabs land. Helt til Eglajim når jammerskriket, til Be’er-Elim når skriket,
9. for vannene i Dimon er fulle av blod. Ja, jeg vil la enda mer komme over Dimon - en løve skal overfalle de unnkomne av Moab, resten av landet.