1. Send landsherren de lammene han skal ha, fra Sela gjennom ørkenen til Sions datters berg!
2. Som flaksende fugler, som unger skremt opp fra redet, skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
3. Gi råd! Finn en utvei for oss! La din skygge være midt på dagen som om det var natt! Skjul de fordrevne, forråd ikke flyktningene!
4. La mine fordrevne barn få herberge hos deg, Moab, vær et skjul mot ødeleggeren! For det er slutt med voldsmannen, ødeleggelsen får ende, undertrykkerne blir borte fra landet.
5. Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunn, og i troskap skal en fyrste sitte på den i Davids telt, en som søker rett og fremmer rettferdighet.
6. Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om hans stolthet, hans overmot og hans frekkhet, og hans tomme skryt.
7. Derfor skal Moab klage over Moab, alle skal klage. Over Kir-Haresets druekaker skal dere sukke i dyp sorg.
8. For Hesjbons marker er visnet, og Sibmas vintre. De edle rankene som vokste der, slo folkenes herrer til jorden. De nådde helt til Jaser og bredte seg ut i ørkenen, kvistene på det strakte seg ut over havet.
9. Derfor gråter jeg med Jaser over Sibmas vintre. Jeg vanner deg med mine tårer, Hesjbon, og deg El’ale! For over din frukthøst og over din kornhøst lyder krigsrop.
10. Glede og fryd blir tatt bort fra frukthagene, og i vingårdene høres ingen gledessang, intet jubelrop. Ingen tråkker vin i pressekarene. Fryderopet gjør jeg ende på.
11. Derfor bruser mitt indre for Moab som en sitar, og mitt hjerte for Kir-Heres.
12. Når Moab har møtt fram på offerhaugen og har trettet seg ut der, og de går inn til sin helligdom for å be, da oppnår de ingenting.
13. Dette er det ordet som Herren før har talt mot Moab.
14. Men nå taler Herren og sier: Innen tre år, slik som en dagarbeider regner årene, skal Moabs herlighet være fornedret sammen med hele dets store folkemengde. Det som blir spart, skal være ganske lite og maktesløst. #21:16. 25:10 ff. Jer 48:42.