1. Ve Ariel*! Ariel, du by hvor David slo leir! Legg år til år, la høytidene gå sin rundgang.
2. Da vil jeg gjøre det trangt for Ariel, og det skal være sorg og jammer. Men så skal det bli meg et virkelig Ariel.
3. Jeg vil slå leir rundt omkring deg, og jeg vil beleire deg med bolverk og bygge voller mot deg.
4. Du skal bli fornedret, du skal tale fra jorden. Fra støvet skal du mumle fram dine ord. Din røst skal lyde fra jorden likesom fra en dødningemaner, fra støvet skal din tale bli hvisket fram.
5. Men så skal dine fienders mengde bli som fint støv, og voldsmennenes flokk som fykende agner. Det skal skje i et øyeblikk, med ett slag.
6. Fra Herren, hærskarenes Gud, skal det komme en hjemsøkelse med larm og brak og veldige drønn, med virvelvind og storm og fortærende ildslue.
7. Som en drøm, som et syn om natten, blir de borte, den store mengden av hedningefolk som kjemper mot Ariel, alle de som angriper byen og borgen, og som trenger inn på den.
8. Det skal gå som når den sultne drømmer og synes at han spiser: Når han våkner, er han tom. Og som når den tørste drømmer og synes at han drikker: Når han våkner, se, da er han matt, og hans sjel blir maktesløs. Slik skal det gå med alle de mange hedningefolk som kjemper mot Sions berg.
9. Stirr på hverandre og bli forvirret! Stirr dere blinde, og vær blinde! Dere er drukne, men ikke av vin. Dere raver, men ikke av sterk drikk.
10. For Herren har utøst over dere en dyp søvnens ånd. Han har tillukket deres øyne - profetene. Og han har tildekket deres hoder - seerne.
11. Slik er synet av alt dette blitt for dere som ordene i en forseglet bok. Gir en den til en som skjønner skrift, og sier: Les dette! - så sier han: Jeg kan ikke, for den er forseglet.
12. Eller en rekker boken til en som ikke skjønner skrift, og sier: Les dette! - så sier han: Jeg skjønner ikke skrift.
13. Og Herren sier: Fordi dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud som de har lært,
14. se, derfor vil jeg fremdeles gå underlig fram mot dette folket, underlig og forunderlig. Deres vismenns visdom skal forgå, og deres forstandige menns forstand skal skjule seg.
15. Ve dem som vil skjule i det dype for Herren det de har fore, de som gjør sine gjerninger i mørke, og som sier: Hvem ser oss, og hvem kjenner oss?
16. Hvor bakvendte dere er! - Skal pottemakeren aktes lik leiren, slik at verket kan si om håndverkeren: Han har ikke laget meg! - og det som er dannet, kan si om ham som laget det: Han skjønner det ikke?
17. Ennå bare en liten stund, så skal Libanon bli til fruktbar mark, og den fruktbare mark skal bli aktet som skog.
18. På den dagen skal de døve høre bokens ord. Ut fra mulm og mørke skal de blindes øyne se.
19. De nedbøyde skal igjen glede seg i Herren, og de fattige blant menneskene skal fryde seg i Israels Hellige.
20. For det er forbi med voldsmannen, og det er ute med spotteren, og utryddet blir alle de som er på utkikk etter urett,
21. de som gjør et menneske til synder for et ords skyld og legger snarer for den som hevder retten på tinget, og som ved løgn bøyer retten for den rettferdige.
22. Derfor sier Herren så til Jakobs hus, Herren som forløste Abraham: Nå skal Jakob ikke bli til skamme! Nå skal hans ansikt ikke blekne!
23. For når han og hans barn ser mine henders gjerning midt iblant seg, da skal de hellige mitt navn. De skal hellige Jakobs Hellige, og Israels Gud skal de frykte.
24. De skal lære forstand, de som for vill i sin ånd. Og de som knurrer skal ta imot lærdom.