Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Salmane 22 Bibelen 2011 Nynorsk (N11NN)

1. Til korleiaren. Etter «Morgonròdens hind». Ein salme av David.

2. Min Gud, min Gud, kvifor har du forlate meg?Kvifor er du så langt bortenår eg treng hjelp og skrik ut mi naud?

3. Min Gud, eg ropar om dagen, men du svarar ikkje,eg ropar om natta og finn ikkje ro.

4. Men du er Den heilage,som tronar over Israels lovsong.

5. Til deg sette fedrane si lit,dei leit på deg, og du fria dei ut.

6. Dei ropa til deg og vart berga,dei leit på deg og vart ikkje til skamme.

7. Men eg er ein makk og ikkje ein mann,spotta av menneske, forakta av folk.

8. Alle som ser meg, håner meg,vrengjer leppene og rister på hovudet:

9. «Han har gjeve seg over til Herren,lat han fria han ut og berga han,han har då glede i han!»

10. Du drog meg fram frå mors liv,du gjorde meg trygg ved hennar bryst.

11. Frå eg vart fødd, er eg kasta på deg,frå mors liv er du min Gud.

12. Ver ikkje langt borte frå meg,for trengsla er nær,og det finst ingen som hjelper.

13. Store oksar samlar seg om meg,stutar frå Basan flokkar seg rundt meg.

14. Dei spilar opp gapet mot meglik ei løve som brøler og riv sund.

15. Eg renn bort som vatn,alle mine bein har losna.Hjartet er som voks, det smeltar inni meg.

16. Munnen er tørr som eit potteskar,tunga er klistra til ganen.Du legg meg ned i dødens støv.

17. Hundar samlar seg om meg,ein flokk av valdsmenn kringset meg.Dei gjennomborar mine hender og føter.

18. Kvart bein i kroppen kan eg telja.Dei stirer, dei ser på meg.

19. Dei deler kleda mine mellom segog kastar lodd om kappa.

20. Men du, Herre, ver ikkje langt borte;min styrke, skund deg og hjelp meg!

21. Berg mitt liv frå sverdet,det einaste eg har, frå hundars vald!

22. Redd meg frå løvegap!Du har berga meg frå villoksars horn.

23. Eg vil fortelja mine brør om ditt namn.Midt i forsamlinga vil eg lovprisa deg.

24. De som fryktar Herren, lov han!Heile Jakobs ætt, gjev han ære!Ha age for han, heile Israels ætt!

25. For han har ikkje forakta den som er hjelpelaus,og ikkje vendt ryggen til den som lid.Han løynde ikkje andletet,men høyrde då han ropa om hjelp.

26. I den store forsamlinga kjem min lovsong frå deg.Mine lovnader vil eg halda mellom dei som fryktar han.

27. Dei hjelpelause skal eta og bli mette,dei som søkjer Herren, skal lova han.Måtte hjartet deira alltid leva!

28. Heile jorda skal minnast detteog venda om til Herren.Alle folk og slekter skal tilbe han.

29. For kongeveldet høyrer Herren til,han herskar over folka.

30. Alle mektige på jord skal tilbe han,alle som stig ned i støvet,skal bøya kne for hans andlet.Men eg lever for han.

31. Mi ætt skal tena han.Dei skal fortelja om Herren til komande slekter

32. og kunngjera for eit folk som skal fødast,at han har vist si rettferd.