Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Salmane 132 Bibelen 2011 Nynorsk (N11NN)

1. Ein song til festreisene. Herre, kom i hug Davidog alt han heldt ut!

2. Han svor til Herren,gav Jakobs Mektige ein lovnad:

3. «Eg vil ikkje gå inn i huset mitt,ikkje leggja meg i senga,

4. ikkje unna meg blund på augaog ikkje la augneloka kvila

5. før eg har funne ein stad for Herren,ein bustad for Jakobs Mektige.»

6. Vi høyrde om paktkista i Efrata,vi fann henne på markene ved Jaar.

7. Lat oss gå inn i hans bustad,kasta oss ned for hans fotskammel!

8. Reis deg, Herre, og kom til din kvilestad,du og paktkista, som er din styrke.

9. Prestane dine skal kle seg i rettferd,dine trugne skal ropa av fryd.

10. For David, din tenar skuld,vis ikkje frå deg den du har salva!

11. Herren har svore til Davideit påliteleg ord han ikkje går frå:«Di livsfrukt vil eg setja på trona di.

12. Dersom sønene dine held mi paktog den lov eg vil læra dei,så skal sønene deira ògalltid sitja på di trone.»

13. For Herren har valt ut Sion,henne vil han ha til bustad:

14. «Dette er min kvilestad for all tid,her vil eg bu, for henne vil eg ha.

15. Maten hennar vil eg velsigna,dei fattige vil eg metta med brød,

16. prestane hennar kler eg i frelse,dei trugne skal ropa av fryd.

17. Der lèt eg eit horn veksa fram for David,eg steller til ei lampe for den eg har salva.

18. Fienden vil eg kle i skam,men på han skal krona stråla.»