Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Salmane 44 Bibelen 2011 Nynorsk (N11NN)

1. Til korleiaren. Av Korah-songarane. Ein læresalme.

2. Gud, vi har høyrt det med eigne øyre,våre fedrar har fortalt ossom gjerninga du gjorde i deira tid,i gamle dagar.

3. Med di hand dreiv du folkeslag ut,men du planta våre fedrar;du fór ille med folka,men lét våre fedrar fara fritt.

4. Dei tok ikkje landet ved sverd.Deira eigen arm gav ingen siger,det var di høgre hand og din armog lyset frå ditt andlet,for du hadde dei kjær.

5. Berre du er min konge og Gud,som byd at Jakob skal bergast.

6. Ved deg støyter vi fienden ned,ved ditt namn trakkar vi på dei som står oss imot.

7. For eg set ikkje mi lit til bogen,det er ikkje sverdet som bergar meg.

8. Nei, du har frelst oss frå fienden,dei som hatar oss, gjorde du til skamme.

9. Vi frydar oss alltid i Gud,vi prisar ditt namn til evig tid. Sela

10. Likevel har du støytt oss bort og ført skam over oss,du drog ikkje ut med våre hærar.

11. Du lét oss vika tilbake for fienden,dei som hata oss, rana til seg hærfang.

12. Du har gjort oss til slaktefeog spreidd oss mellom folka.

13. Du har selt ditt folk til spottpris,du tok ikkje stor betaling.

14. Du har gjort oss til spott for våre grannar,til hån for dei som bur ikring oss.

15. Du har gjort oss til eit ordtak mellom folka,du lèt folkeslag rista på hovudet av oss.

16. Dagen lang er mi vanære framfor meg,andletet er dekt av skam

17. under ropa frå dei som håner og spottar,ved synet av fienden og hemnaren.

18. Alt dette har kome over ossendå vi ikkje har gløymt degog ikkje svike di pakt.

19. Vårt hjarte har ikkje vendt seg bort,våre steg har ikkje bøygd av frå din veg.

20. Likevel har du knust oss der sjakalar bur,og lagt dødsskuggen over oss.

21. Om vi gløymde vår Guds namnog lyfte våre hender til ein framand gud,

22. så ville vel Gud ha funne det ut,han som kjenner dei løynde tankane i hjartet?

23. Men for di skuld blir vi drepne dagen lang,vi blir rekna som slaktesauer.

24. Reis deg! Kvifor søv du, Herre?Vakna, støyt oss ikkje bort for alltid!

25. Kvifor løyner du ditt andlet,kvifor gløymer du vår naud og trengsle?

26. Vi søkk ned i støvet,vi ligg pressa mot jorda.

27. Reis deg og hjelp oss,fri oss ut i di miskunn!