Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48

Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Esekiel 9 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

Jerusalems synd og straff

1. Så høyrde eg han ropa med høg røyst: «Kom hit og lat byen få si straff! Kvar og ein må ha sitt øydeleggingsvåpen i handa.»

2. Og sjå, frå den øvre porten, den som vender mot nord, kom seks mann, kvar med sitt øydeleggingsvåpen i handa. Og mellom dei var det ein mann som var kledd i lin og hadde skrivesaker hangande i beltet. Dei kom og vart ståande attmed bronsealtaret.

3. Då lyfte herlegdomen åt Israels Gud seg opp frå kjerubane, som han hadde vore over, og lyfte seg til dørstokken i templet. Herren ropa til mannen som var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet,

4. og han sa til han: «Gå gjennom byen, midt igjennom Jerusalem, og set eit merke i panna på dei mennene som sukkar og jamrar over all den styggedomen som går føre seg der.»

5. Og til dei andre sa han så eg høyrde på: «Gå gjennom byen etter mannen og hogg ned for fote! Vis ikkje medkjensle, og spar ingen!

6. Gamle og unge menn, unge jenter, kvinner og born skal de slå i hel og rydja ut. Men de må ikkje røra nokon av dei som har merke på seg. De skal ta til ved min heilagdom.» Og dei tok til med dei gamle mennene som stod framfor Herrens hus.

7. Då sa han til dei: «Gjer huset ureint, fyll tempelgardane med drepne! Far av stad!» Så fór dei av stad og slo ned folk i byen.

8. Medan dei heldt på med det, vart eg åleine att. Eg kasta meg ned med andletet mot jorda og ropa: «Å, Herre Gud, vil du tyna alt som er att av Israel, sidan du lèt din harme gå ut over Jerusalem?»

9. Han svara: «Israels og Judas skuld er umåteleg stor. Landet er fullt av blodskuld, og i byen vert retten stendig krenkt. For dei seier: Herren har fare frå landet; Herren ser ikkje noko.

10. Difor vil heller ikkje eg visa medkjensle eller skånsel. Eg gjev dei att for deira ferd.»

11. Mannen som var kledd i lin og hadde skrivesaker i beltet, kom att og sa frå: «Eg har gjort som du baud meg.»