1. Du hevnens Gud! Herre, du hevnens Gud, åpenbar deg i herlighet!
2. Reis deg, du jordens dommer! La gjengjeldelse komme over de stolte!
3. Hvor lenge skal de onde, Herre, hvor lenge skal de onde fryde seg?
4. De spruter ut en strøm av ord, de fører frekk tale. Alle de som gjør urett, taler store ord.
5. Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
6. Enken og den fremmede slår de i hjel, farløse myrder de.
7. Og de sier: Herren ser det ikke, Jakobs Gud gir ikke akt.
8. Forstå da, dere uforstandige blant folket! Og dere dårer, når skal dere bli vise?
9. Han som plantet øret, skulle han ikke høre? Han som skapte øyet, skulle han ikke se?
10. Han som refser hedningene, skulle han ikke straffe - han som gir menneskene forstand?
11. Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de bare er tomhet.
12. Salig er den mannen som du tukter, Herre, den du gir lærdom av din lov,
13. for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
14. For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv.
15. For dommen skal vendes til rettferdighet, og alle de oppriktige av hjertet skal gi den medhold.
16. Hvem reiser seg for meg mot de onde? Hvem stiller seg fram for meg mot dem som gjør urett?
17. Dersom ikke Herren var min hjelp, ville min sjel snart bo i stillhetens land.
18. Om jeg måtte si: Min fot vakler! - da holder din miskunnhet meg oppe, Herre!
19. Når mine urolige tanker blir mange i mitt hjerte, da fryder din trøst min sjel.
20. Har vel fordervelsens domstol noe samfunn med deg, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
21. Skarevis slår de seg sammen mot den rettferdige sjel. Ved deres dom blir det utgytt uskyldig blod.
22. Da blir Herren meg en borg, min Gud er min tilfluktsklippe.
23. Han lar deres urett komme tilbake over dem selv, han utrydder dem for deres ondskaps skyld. Ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.