Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Gammel Testament

Nytt Testament

Salmene 55 Norsk Bibel 88-07 (NB)

Kast på Herren det som er lagt på deg

1. Til sangmesteren. Med strengespill. En læresalme. Av David.

2. Gud, vend øret til min bønn! Skjul deg ikke for min inderlige begjæring!

3. Hør på meg og svar meg! Mine sorgfulle tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,

4. for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse. For de velter elendighet over meg, og i vrede forfølger de meg.

5. Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på meg.

6. Frykt og beven kommer over meg, jeg skjelver av forferdelse.

7. Og jeg sier: Å, om jeg hadde vinger som duen! Da ville jeg fly bort og finne meg et sted å bo.

8. Se, jeg ville flykte langt bort, jeg ville bosette meg i ørkenen. Sela.

9. Jeg ville skynde meg og søke et tilfluktssted for den voldsomme vind, for stormen.

10. Forvirr dem, Herre! Kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.

11. Dag og natt går de omkring den oppe på murene, og ondskap og ulykke er inne i byen.

12. Fordervelse er der inne, undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torg.

13. For det er ikke en fiende som håner meg - det kunne jeg bære. Heller ikke er det en som hater meg, som opphøyer seg over meg - da ville jeg gjemme meg for ham.

14. Nei, det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning,

15. - vi som hadde fortrolig samfunn med hverandre, da vi vandret i høytidsskaren opp til Guds hus.

16. La ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.

17. Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse meg.

18. Kveld og morgen og midt på dagen vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.

19. Han forløser meg i fred fra striden som er reist imot meg, for mange er de som omringer meg.

20. Gud skal høre meg og svare dem! Han sitter jo på tronen fra eldgammel tid. Sela. De vil ikke bli annerledes, de frykter ikke Gud.

21. Han legger hånd på dem som har fred med ham. Han vanhelliger sin pakt.

22. Hans munns ord er glattere enn smør, men i sitt hjerte tenker han på strid. Hans ord er bløtere enn olje, likevel er de dragne sverd.

23. Kast på Herren det som som er lagt på deg, han skal holde deg oppe. Han skal aldri i evighet la den rettferdige rokkes.

24. Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp. Blodtørstige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager. Men jeg setter min lit til deg. #5:7. 25:2. Ord 10:27.