Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Gammel Testament

Nytt Testament

Salmene 50 Norsk Bibel 88-07 (NB)

Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud fram

1. En salme av Asaf*. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang.

2. Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud fram.

3. Vår Gud kommer og skal ikke tie. Ild fortærer foran ham, og omkring ham stormer det sterkt.

4. Han kaller på himmelen der oppe, og på jorden, for å dømme sitt folk:

5. Samle mine fromme til meg, de som har inngått pakt med meg ved offer!

6. Og himlene forkynner hans rettferdighet, for Gud er selv den som skal dømme. Sela.

7. Hør, mitt folk, jeg vil tale! Israel, jeg vil vitne for deg: Jeg er Gud, din Gud!

8. Jeg vil ikke irettesette deg for dine slaktoffers skyld - dine brennoffer er alltid for meg.

9. Jeg tar ikke okser fra ditt hus eller bukker fra innhegningene dine.

10. For meg tilhører alle dyr i skogen, dyrene på fjellene i tusentall.

11. Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og alt som rører seg på marken, er mitt.

12. Om jeg var sulten, ville jeg ikke si det til deg, for min er jorden og alt som fyller den.

13. Mon jeg skulle ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod?

14. Gi Gud takk som offer, og gi Den Høyeste det du har lovt,

15. og kall på meg på nødens dag, så vil jeg fri deg ut, og du skal prise meg.

16. Men til den ugudelige sier Gud: Hva har du med å fortelle om mine lover og ta min pakt i din munn?

17. Du hater jo tukt og kaster mine ord bak deg.

18. Når du ser en tyv, slår du gjerne lag med ham, og med ekteskapsbrytere gjør du felles sak.

19. Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner svik.

20. Du sitter og taler mot din bror, du baktaler din mors sønn.

21. Dette har du gjort, og jeg har tidd. Du tenkte jeg var som du. Men jeg vil straffe deg og stille det fram for dine øyne.

22. Legg merke til dette, dere som glemmer Gud. Ellers vil jeg rive i stykker, og det er ingen som redder!

23. Den som gir takk som offer, ærer meg. Og den som går den rette vei, ham vil jeg la se Guds frelse. #91:16. Luk 2:30.