1. Av David, da han oppførte seg som vanvittig for Abimelek*, som jaget ham fra seg, og han dro bort.
2. Jeg vil love Herren til hver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
3. Min sjel skal rose seg av Herren. De nedbøyde skal høre det og glede seg.
4. Pris Herrens storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn!
5. Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han fridde meg fra alt det som forferdet meg.
6. De så opp til ham og strålte av glede, og deres ansikt rødmet aldri av skam.
7. Denne elendige ropte, og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler.
8. Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut.
9. Smak og se at Herren er god! Salig er den mannen som tar sin tilflukt til ham.
10. Frykt Herren, dere hans hellige! De som frykter ham, mangler ikke noen ting.
11. Unge løver lider nød og sulter, men de som søker Herren, skal ikke mangle noe godt.
12. Kom, barn! Hør på meg! Jeg vil lære dere å frykte Herren.
13. Hvem er den mannen som har lyst til liv, som ønsker seg dager til å se lykke?
14. Hold da din tunge fra ondt og dine lepper fra å tale svik!
15. Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den!
16. Herrens øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
17. Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde minnet om dem fra jorden.
18. De rettferdige roper og Herren hører, av alle deres trengsler frir han dem ut.
19. Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, og han frelser dem som har en knust ånd.
20. Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren frir ham fra dem alle.
21. Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir brutt.
22. Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
23. Herren forløser sine tjeneres sjel. Ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig. #37:33,40.