1. En salme av Asaf. Bare god er Gud mot Israel, mot de rene av hjertet.
2. Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trinn glidd ut.
3. For jeg ble harm over de hovmodige, da jeg så at det gikk de ugudelige vel.
4. For de er fri for lidelser inntil sin død, og kroppen deres er velnært.
5. De er uten menneskers plage og slites ikke som andre mennesker.
6. Derfor er overmot deres halskjede, de hyller seg i vold som en kledning.
7. Deres øyne står ut av fedme, hjertets tanker bryter fram.
8. De håner og taler ondskapsfullt om undertrykkelse, med overlegne ord taler de.
9. De løfter sin munn mot himmelen, og deres tunge farer fram på jorden.
10. Derfor får de sitt folk til å vende seg om til dem. Vann i overflod suger de i seg.
11. De sier: Hvordan skulle Gud vite noe? Er det vel kunnskap hos Den Høyeste?
12. Se, dette er de ugudelige. Evig trygge vokser de i velmakt.
13. Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og vasket mine hender i uskyld.
14. Likevel ble jeg plaget hele dagen. Hver morgen kom til meg med tukt.
15. Dersom jeg hadde sagt: Slik vil jeg tale! - se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt.
16. Jeg tenkte etter for å forstå dette. Det var en plage i mine øyne
17. - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og ga akt på hvordan det går dem til slutt.
18. Ja, på glatte steder setter du dem. Du lot dem falle, så de gikk til grunne.
19. Hvor de ble ødelagt i et øyeblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.
20. Likesom en akter en drøm for intet når en har våknet, slik akter du, Herre, deres skyggebilder for intet når du våkner opp.
21. Når mitt hjerte var bittert, og det stakk meg i mine nyrer,
22. da var jeg ufornuftig og forsto ingenting. Som et dyr var jeg imot deg.
23. Men jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd.
24. Du leder meg ved ditt råd, og deretter tar du meg opp i herlighet.
25. Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg bare har deg, begjærer jeg ikke noe på jorden.
26. Om enn mitt kjød og mitt hjerte svikter, så er Gud mitt hjertes klippe og min del for evig.
27. For se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne. Du utrydder hver den som faller fra deg i hor*.
28. Men for meg er det godt å holde meg nær til Gud. Jeg tar min tilflukt til Herren Herren for å fortelle alle dine gjerninger.