1. Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer til evig tid.
2. Hvem kan fullt ut nevne Herrens veldige gjerninger eller forkynne all hans pris?
3. Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
4. Kom meg i hu, Herre, i din nåde mot ditt folk. Kom til meg med din frelse,
5. så jeg kan se dine utvalgtes lykke, glede meg med ditt folks glede, og prise meg lykkelig sammen med din arv.
6. Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille og levd ugudelig.
7. Våre fedre i Egypt aktet ikke på dine undergjerninger. De husket ikke dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved Rødehavet.
8. Men han frelste dem for sitt navns skyld, for å gjøre kjent sin veldige kraft.
9. Han truet Rødehavet så det ble tørt. Han lot dem gå gjennom dypene som i en ørken.
10. Han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem fra fiendens makt.
11. Vannet dekket deres motstandere, ikke én av dem ble tilbake.
12. Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13. Men snart glemte de hans gjerninger, de ventet ikke på hans råd,
14. men de ble grepet av ond lyst i ørkenen, de fristet Gud i ødemarken.
15. Da ga han dem det de ba om, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16. Og de ble misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.
17. Jorden åpnet seg og slukte Datan og skjulte Abirams hop.
18. En ild satte deres flokk i brann, flammen fortærte de ugudelige.
19. De gjorde en kalv ved Horeb og tilba et støpt bilde,
20. og de byttet sin ære* bort mot bildet av en okse som eter gress.
21. De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypt,
22. undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved Rødehavet.
23. Han sa at han ville ødelegge dem, men Moses, hans utvalgte, stilte seg i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24. Og de foraktet det herlige landet, de trodde ikke hans ord.
25. De knurret i teltene, de hørte ikke på Herrens røst.
26. Da løftet han sin hånd og sverget at han ville la dem falle i ørkenen,
27. og kaste deres ætt ut blant folkene og spre dem i landene.
28. De bandt seg til Ba’al-Peor og åt av det som var ofret til de døde.
29. De opptente hans vrede ved sine gjerninger, og pest brøt ut iblant dem.
30. Da sto Pinehas fram og holdt dom, og pesten stanset.
31. Det ble regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt for evig tid.
32. Og de vakte vrede ved Meribas vann, det gikk Moses ille for deres skyld,
33. for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine lepper.
34. De ødela ikke de folkene som Herren hadde talt til dem om,
35. men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger.
36. De dyrket avgudene deres, og de ble en snare for dem.
37. Og de ofret sine sønner og døtre til maktene.
38. De utøste uskyldig blod, sine sønners og døtres blod, som de ofret til Kana’ans avguder, og landet ble vanhelliget ved blod.
39. De ble urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin atferd.
40. Da ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41. Han ga dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem.
42. Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd.
43. Mange ganger fridde han dem ut, men de var gjenstridige i sine råd og sank dypere i sin synd.
44. Han så til dem når de var i nød, og han hørte deres klagerop.
45. Han var god mot dem og kom sin pakt i hu, det gjorde ham ondt i hans store miskunn.
46. Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som hadde ført dem i fangenskap.
47. Frels oss, Herre vår Gud! Samle oss fra hedningene så vi kan prise ditt hellige navn, og rose oss av å prise deg!
48. Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja! #