1. Til sangmesteren. Av Korahs barn. En læresalme.
2. Gud, med våre ører har vi hørt - våre fedre har fortalt oss om den gjerning du gjorde i deres dager, i gamle dager.
3. Du drev hedningene ut med din hånd, men våre fedre plantet du. Du ødela folkeslag, men våre fedre lot du utbre seg.
4. For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm frelste dem ikke, men din høyre hånd og din arm og ditt åsyns lys. For du hadde behag i dem.
5. Du er min konge, Gud! Påby at Jakob skal frelses!
6. Ved deg skal vi støte ned våre fiender. I ditt navn skal vi trå ned dem som reiser seg imot oss.
7. For jeg stoler ikke på min bue, og mitt sverd frelser meg ikke.
8. Men du har frelst oss fra våre fiender, og de som hater oss, har du gjort til skamme.
9. Vi roser oss av Gud hele dagen, vi priser ditt navn til evig tid! Sela.
10. Likevel har du forkastet oss og har latt oss bli til skamme. Du drar ikke ut med våre hærer.
11. Du lar oss vike tilbake for fienden, og de som hater oss, tar seg bytte.
12. Du prisgir oss som slaktefe, du sprer oss blant folkeslagene.
13. Du selger ditt folk uten å få noe for det. Du setter ikke prisen på dem høyt.
14. Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
15. Du gjør oss til et ordspråk blant hedningene, de rister på hodet av oss blant folkene.
16. Hele dagen står min skam for mine øyne, og vanære dekker mitt ansikt
17. når jeg hører spotterens røst og den som håner oss, når jeg ser fienden og den som vil ha hevn.
18. Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt deg og ikke har sveket din pakt.
19. Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøyde ikke av fra din vei.
20. Likevel har du knust oss der hvor sjakalene bor, og dekket oss med dødsskygge.
21. Dersom vi hadde glemt vår Guds navn, og bredt ut våre hender til en fremmed gud,
22. ville Gud da ikke finne det ut? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
23. Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
24. Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for evig tid!
25. Hvorfor skjuler du ditt åsyn? Hvorfor glemmer du vår nød og vår trengsel?
26. For vår sjel er nedbøyd i støvet, vårt legeme er nedtrykt til jorden.
27. Reis deg til hjelp for oss! Forløs oss for din miskunnhets skyld.