1. Til sangmesteren. Av David. En salme. Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
2. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke.
3. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier.
4. For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5. Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg.
6. Å forstå dette er for underlig for meg, det er for høyt, jeg makter det ikke.
7. Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
8. Farer jeg opp til himmelen, så er du der. Og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.
9. Tar jeg morgenrødens vinger*, og vil jeg bo ved havets ytterste grense**,
10. så fører også der din hånd meg, og din høyre hånd holder meg fast.
11. Og sier jeg: La mørket skjule meg, og lyset omkring meg bli natt -
12. så gjør heller ikke mørket det mørkt for deg, natten lyser som dagen, og mørket er som lyset.
13. Du har skapt mine nyrer, du formet meg i mors liv.
14. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel.
15. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble virket i lønndom, da jeg ble formet så kunstferdig i jordens dyp*.
16. Da jeg bare var et foster, så dine øyne meg. I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet.
17. Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!
18. Vil jeg telle dem, er de flere enn sand. Jeg våkner opp, og ennå er jeg hos deg.
19. Å Gud, om du ville drepe de onde! Dere blodtørstige menn, vik fra meg!
20. Det er de som taler imot deg i ondskap og misbruker ditt navn til løgn, dine fiender.
21. Herre, skulle jeg ikke hate dem som hater deg, og avsky dem som reiser seg imot deg?
22. Jeg hater dem med et fullkomment hat, de er mine fiender.
23. Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker,
24. se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei! #