1. Til sangmesteren. «Ødelegg ikke»*. Av David. En gyllen sang.
2. Menneskebarn! Taler dere rettferdig når dere tier stille? Dømmer dere da på rett vis?
3. Nei, i hjertet gjør dere all slags urett, dere baner vei for den vold hendene skal gjøre på jorden.
4. De ugudelige er frafalne siden de satt på mors fang. De som taler løgn, farer vill fra mors liv.
5. Giften i dem er som slangegift. De er lik en døv slange, som stopper sitt øre til,
6. så den ikke hører på slangetemmernes røst, han som kan kunsten å mane.
7. Gud, slå tennene inn i deres munn! Knus de unge løvenes kinntenner, Herre!
8. La dem forgå likesom vann som renner bort! Legger noen sine piler på buen, da la dem mangle odd!
9. La dem bli lik sneglen som løses opp i slim der den kryper, lik en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen.
10. Før gryten kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort, enten de er friske eller i brann.
11. Den rettferdige skal glede seg når han ser gjengjeldelsen, han skal vaske sine føtter i den ugudeliges blod.
12. Og menneskene skal si: Sannelig, den rettferdige får sin lønn! Det er sannelig en Gud som dømmer på jorden! #7:12. 9:5. 67:5. 75:8. 94:2.