1. Til sangmesteren. «Ødelegg ikke». Av David. En gyllen sang, da Saul sendte folk som voktet på huset for å drepe ham.
2. Fri meg fra mine fiender, min Gud! Vern meg mot dem som reiser seg mot meg!
3. Fri meg fra dem som gjør urett, og frels meg fra blodtørstige menn!
4. For se, de lurer på min sjel. Sterke menn slår seg sammen mot meg - ikke på grunn av noen misgjerning eller synd hos meg, Herre.
5. Uten at det er noen skyld hos meg, stormer de fram og gjør seg klar til strid. Våkn opp! Kom til meg - og se!
6. Du Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud! Våkn opp for å hjemsøke alle hedninger! Vær ikke nådig mot noen av dem som kler seg i falsket! Sela.
7. De kommer igjen om kvelden, hyler som hunder og løper omkring i byen.
8. Se, det går en strøm av ord ut av deres munn, det er sverd på deres lepper. Hvem hører vel det?
9. Men du, Herre, ler av dem, du spotter alle folkeslag.
10. Mot hans makt vil jeg vente på deg, for Gud er min borg.
11. Min Gud vil møte meg med sin miskunnhet. Gud vil la meg se med glede på mine fiender.
12. Slå dem ikke i hjel, for at mitt folk ikke skal glemme det! Bruk din makt og la dem flakke omkring, og styrt dem ned, Herre, du vårt skjold!
13. Ordene på deres lepper er synd i deres munn. La dem bli fanget i sitt overmot på grunn av den forbannelse og løgn som de fører i sin munn!
14. Gjør ende på dem i din vrede! Gjør ende på dem, så de ikke mer er til, så de kan kjenne at Gud er den som hersker i Jakob like til jordens ender. Sela.
15. De kommer igjen om kvelden, hyler som hunder og løper omkring i byen.
16. De farer omkring for å finne noe å ete. Blir de ikke mette, knurrer de.
17. Men jeg vil synge om din styrke, jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet. For du er blitt min borg og min tilflukt den dagen jeg er i nød.
18. Min styrke! Jeg vil synge for deg, for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.