1. Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med meg! Strid mot dem som strider mot meg!
2. Grip skjold og verge, reis deg til hjelp for meg!
3. Dra spydet fram og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4. La dem få skam og vanære, de som står meg etter livet! La dem som tenker ut ondt imot meg, vike tilbake med skam.
5. La dem bli som agner for vinden! Må Herrens engel støte dem bort!
6. La deres vei bli mørk og glatt! Må Herrens engel forfølge dem!
7. For uten grunn har de hemmelig gjort i stand sin garngrav for meg, uten grunn har de gravd en fallgrav for mitt liv.
8. La ødeleggelse uventet komme over ham! La ham selv bli fanget i garnet som han hemmelig har satt ut, la ham falle i det til sin ødeleggelse.
9. Min sjel skal glede seg i Herren, fryde seg i hans frelse.
10. Alle mine ben skal si: Hvem er som du, Herre? Du som frir den elendige fra den som er for sterk for ham, som frir den elendige og fattige fra den som plyndrer ham.
11. Urettferdige vitner reiser seg, de spør meg om ting jeg ikke vet.
12. De gjengjelder meg godt med ondt. Min sjel er forlatt.
13. Og jeg, jeg kledde meg i sørgeklær da de var syke. Jeg plaget min sjel med faste, min bønn vendte tilbake til min barm!
14. Jeg gikk omkring som om det var min venn, min bror. Jeg gikk nedbøyd i sørgeklær lik en som sørger over sin mor.
15. Men når jeg snubler, gleder de seg og flokker seg sammen. Usle mennesker flokker seg om meg uten at jeg vet om det, de river i meg uten opphold.
16. Lik skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot meg.
17. Herre, hvor lenge vil du se på? Fri min sjel fra deres herjinger, mitt eneste fra de unge løvene.
18. Jeg vil prise deg i en stor forsamling, love deg der hvor det er mye folk.
19. La ikke dem som uten grunn er mine fiender, glede seg over meg. La ikke dem som hater meg uten årsak, blunke med øyet.
20. For de taler ikke fred, men tenker ut svik mot de stille i landet.
21. De lukker sin munn vidt opp mot meg og sier: Ha-ha! våre øyne har sett det!
22. Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra meg!
23. Våkn opp og bli våken for å gi meg rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24. Døm meg etter din rettferdighet, Herre, min Gud! La dem ikke glede seg over meg!
25. La dem ikke si i sitt hjerte: Ha-ha! som vi ønsket! La dem ikke si: Vi har oppslukt ham!
26. La alle dem som gleder seg over min ulykke, få vanære og bli til skamme! La dem som opphøyer seg over meg, bli kledd i skam og skjensel.
27. La dem juble og glede seg, som unner meg min rett. La dem alltid si: Høylovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28. Da skal min tunge love din rettferdighet og prise deg hele dagen.