Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Gammel Testament

Nytt Testament

Salmene 74 Norsk Bibel 88-07 (NB)

Gud, hvorfor har du forkastet oss til evig tid?

1. En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

2. Kom i hu din menighet, som du vant deg i gammel tid, som du gjenløste til å være ditt eiendomsfolk, dette Sions berg, hvor du tok bolig!

3. Løft opp dine fottrinn til de evige grushauger! Alt har fienden ødelagt i helligdommen.

4. Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus. Sine egne tegn har de satt opp til tegn.

5. Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

6. Og alt det som fantes av billedverk, slo de i stykker med øks og hammer.

7. De har satt ild på din helligdom, helt til grunnen har de vanhelliget stedet hvor ditt navn bor.

8. De sa i sitt hjerte: Vi vil knuse dem alle! - De har brent opp alle Guds forsamlingshus i landet.

9. Våre egne tegn ser vi ikke. Det finnes ikke noen profet mer, ikke noen hos oss som vet hvor lenge dette skal vare.

10. Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne? Skal fienden forakte ditt navn til evig tid?

11. Hvorfor drar du din hånd, din høyre hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

12. Gud er jo min konge fra gammel tid, han som skaper frelse på den vide jord.

13. Du er den som skilte havet med din styrke, som knuste dragenes hoder på vannene.

14. Du slo i stykker Leviatans* hoder, du ga dem til føde for ørkenens folk.

15. Kilde og bekk lot du bryte fram, du tørket ut evige strømmer.

16. Deg tilhører dagen, og din er natten. Du har skapt himmellysene og solen.

17. Du fastsatte alle jordens grenser. Sommer og vinter - du har dannet dem.

18. Husk dette: Fienden har hånet Herren! Et narraktig folk har foraktet ditt navn!

19. Overgi ikke din turteldue til villdyr! Glem ikke for evig dine elendiges forsamling!

20. Se til pakten! For i hver avkrok av landet er det fullt av steder hvor det øves vold.

21. La ikke den undertrykte gå bort med skam. La den elendige og fattige prise ditt navn!

22. Reis deg, Gud! Før din sak, kom i hu at dåren håner deg hele dagen!

23. Glem ikke dine fienders røst, larmen som alltid stiger opp fra dine motstandere!