1. Til sangmesteren. En læresalme. Av Korahs barn*.
2. Som en hjort skriker etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud.
3. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds åsyn?
4. Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til meg: Hvor er din Gud?
5. Dette må jeg minnes og utøse min sjel i meg - hvordan jeg dro fram i den store skaren, vandret med den til Guds hus med fryderop og lovsangs lyd, en høytidsskare.
6. Hvorfor er du nedbøyd, min sjel, og bruser i meg? Vent på Gud! For ennå skal jeg prise ham for frelse fra hans åsyn.
7. Min Gud! Min sjel er nedbøyd i meg. Derfor kommer jeg deg i hu fra Jordans land og Hermons høyder, fra det lille fjellet.
8. Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall. Alle dine brenninger og dine bølger går over meg.
9. Om dagen sender Herren sin miskunnhet, og om natten er hans sang hos meg, bønn til mitt livs Gud.
10. Jeg må si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær mens fienden undertrykker meg?
11. Det er som om mine ben ble knust, når mine fiender håner meg, når de hele dagen sier til meg: Hvor er din Gud?
12. Hvorfor er du nedbøyd, min sjel? Hvorfor bruser du i meg? Sett ditt håp til Gud! Jeg skal ennå prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud. #v.6 f. Klag 3:25.