1. Salige er de som går de oppriktiges vei, som vandrer i Herrens lov.
2. Salige er de som tar vare på hans vitnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte,
3. og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier.
4. Du har gitt dine befalinger for at en skal holde dem nøye.
5. Å, at min ferd måtte bli stø, så jeg holder dine forskrifter!
6. Da skal jeg ikke bli til skamme, når jeg gir akt på alle dine bud.
7. I hjertets oppriktighet vil jeg prise deg når jeg lærer dine rettferdige dommer å kjenne.
8. Dine forskrifter vil jeg holde, du må ikke rent forlate meg!
9. Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt ord.
10. Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke fare vill fra dine bud!
11. I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord for at jeg ikke skal synde mot deg.
12. Lovet være du, Herre! Lær meg dine forskrifter.
13. Med mine lepper har jeg forkynt alle lover fra din munn.
14. Jeg har gledet meg over å vandre etter dine vitnesbyrd, som over all rikdom.
15. På dine befalinger vil jeg grunne, og tenke på dine stier.
16. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke ditt ord.
17. Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord.
18. Opplat mine øyne, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov!
19. Jeg er en gjest på jorden, skjul ikke dine bud for meg!
20. Min sjel er knust, så jeg lengter etter dine lover til enhver tid.
21. Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.
22. Ta skam og forakt bort fra meg! For jeg har tatt vare på dine vitnesbyrd.
23. Selv om fyrster sitter og rådslår mot meg, grunner din tjener på dine forskrifter.
24. Dine vitnesbyrd er også min lyst, de er mine rådgivere.
25. Min sjel er nedtrykt i støvet, hold meg i live etter ditt ord!
26. Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg. Lær meg dine forskrifter!
27. La meg forstå den veien du befaler å gå! Så vil jeg grunne på dine undergjerninger.
28. Min sjel gråter av sorg, reis meg opp etter ditt ord!
29. Vend løgnens vei bort fra meg, og unn meg din lov!
30. Trofasthetens vei har jeg valgt, dine lover har jeg for øye.
31. Jeg holder fast ved dine vitnesbyrd. Herre, la meg ikke bli til skamme!
32. Dine buds vei vil jeg løpe. For du frir mitt hjerte fra angst.
33. Lær meg, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på dem inntil enden.
34. Gi meg forstand, så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte.
35. Led meg fram på dine buds sti! For i dem har jeg min lyst.
36. Bøy mitt hjerte til dine vitnesbyrd og ikke til urett vinning!
37. Vend mine øyne bort fra å se etter tomhet! Hold meg i live på din vei!
38. Stadfest ditt ord for din tjener, det som gir frykt for deg.
39. Ta bort min vanære, som jeg frykter! For dine lover er gode.
40. Se, jeg lengter etter dine befalinger. Hold meg i live ved din rettferd!
41. Herre, la din nåde komme til meg, din frelse etter ditt ord!
42. Jeg vil gi svar til dem som håner meg, for jeg setter min lit til ditt ord.
43. Ta da ikke sannhets ord bort fra min munn! For jeg venter på dine dommer.
44. Jeg vil holde din lov stadig, evig og alltid.
45. La meg vandre i fritt rom! For jeg spør etter dine befalinger.
46. Jeg vil tale om dine vitnesbyrd for konger, og skal ikke bli til skamme.
47. Jeg har min lyst i dine bud, jeg elsker dem.
48. Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker. Jeg vil grunne på dine forskrifter.
49. Kom i hu ordet til din tjener, som du har gitt meg å håpe på!
50. Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt meg i live.
51. Meget har de overmodige spottet meg, fra din lov har jeg ikke veket av.
52. Jeg minnes dine evige dommer Herre, og jeg blir trøstet.
53. Brennende harme har grepet meg over de ugudelige, som forlater din lov.
54. Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus.
55. Om natten minnes jeg ditt navn, Herre, og jeg holdt din lov.
56. Dette ble meg gitt - at jeg har tatt vare på dine befalinger.
57. Herren er min del, jeg har sagt at jeg vil holde dine ord.
58. Jeg bønnfalt deg av hele mitt hjerte: Vær meg nådig etter ditt ord!
59. Jeg tenkte på min ferd og vendte mine føtter til dine vitnesbyrd.
60. Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud.
61. De ugudeliges snarer har omslynget meg, din lov har jeg ikke glemt.
62. Midt på natten står jeg opp for å prise deg for din rettferds lover.
63. Jeg holder meg til alle dem som frykter deg, og som holder dine befalinger.
64. Jorden er full av din miskunnhet, Herre. Lær meg dine forskrifter.
65. Du har gjort vel imot din tjener, Herre, etter ditt ord.
66. Lær meg god forstand og kunnskap! For jeg tror på dine bud.
67. Før jeg ble ydmyket, for jeg vill, men nå holder jeg ditt ord.
68. Du er god, og du gjør godt. Lær meg dine forskrifter.
69. De overmodige har spunnet sammen løgn imot meg. Jeg holder meg til dine befalinger av hele mitt hjerte.
70. Deres hjerte er følelsesløst som en fettklump. Jeg har min lyst i din lov.
71. Det er godt for meg at jeg ble ydmyket, så jeg kunne lære dine forskrifter.
72. Din munns lov er bedre for meg enn tusen stykker gull og sølv.
73. Dine hender har skapt meg og gjort meg. Gi meg forstand for at jeg må lære dine bud!
74. De som frykter deg, skal se meg og glede seg, for jeg venter på ditt ord.
75. Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdige, og i trofasthet har du ydmyket meg.
76. La din miskunnhet være min trøst etter ditt ord til din tjener!
77. La din miskunnhet komme til meg for at jeg kan leve! For din lov er min lyst.
78. La de overmodige bli til skamme! For de har trykt meg ned med løgnens hjelp, men jeg grunner på dine befalinger.
79. La dem vende tilbake til meg, de som frykter deg og som kjenner dine vitnesbyrd!
80. La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, for at jeg ikke skal bli til skamme!
81. Min sjel tæres av lengsel etter din frelse, og jeg venter på ditt ord.
82. Mine øyne tæres av lengsel etter ditt ord, og jeg sier: Når vil du trøste meg?
83. For jeg er blitt som en skinnsekk i røk. Dine forskrifter glemmer jeg ikke.
84. Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere?
85. De overmodige har gravd fallgraver for meg, de som ikke skikker seg etter din lov.
86. Alle dine bud er trofasthet. Med løgn forfølger de meg, hjelp meg!
87. På lite nær har de tilintetgjort meg i landet, men jeg har ikke forlatt dine befalinger.
88. Hold meg i live etter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vitnesbyrd.
89. Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.
90. Fra slekt til slekt varer din trofasthet. Du grunnfestet jorden, og den sto der.
91. Til å utføre dine dommer står de der ennå i dag, for alle ting er dine tjenere.
92. Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet.
93. Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger, for ved dem har du holdt meg i live.
94. Din er jeg, frels meg! For jeg har søkt dine befalinger.
95. De ugudelige har ventet på meg for å ødelegge meg. Jeg gir akt på dine vitnesbyrd.
96. På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker seg meget vidt.
97. Å, hvor høyt jeg elsker din lov! Hele dagen grunner jeg på den.
98. Dine bud gjør meg visere enn mine fiender, for de er mine til evig tid.
99. Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på dine vitnesbyrd.
100. Jeg er mer forstandig enn de gamle, for jeg tar vare på dine befalinger.
101. Fra hver ond sti har jeg holdt mine føtter borte, for at jeg kunne holde ditt ord.
102. Fra dine lover har jeg ikke veket av, for du har lært meg.
103. Hvor dine ord er søte for min gane, de er bedre enn honning for min munn!
104. Av dine befalinger får jeg forstand, derfor hater jeg all løgnens sti.
105. Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.
106. Jeg har sverget, og jeg skal holde det: Å ta vare på din rettferdighets lover.
107. Jeg er dypt nedbøyd, Herre, hold meg i live etter ditt ord!
108. La min munns frivillige offer behage deg, Herre! Og lær meg dine lover!
109. Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
110. De ugudelige setter snare for meg, men jeg har ikke forvillet meg bort fra dine befalinger.
111. Jeg har fått dine vitnesbyrd i evig eie, for de er mitt hjertes glede.
112. Jeg har bøyd mitt hjerte til å gjøre etter dine forskrifter for evig, inntil enden.
113. Vinglete mennesker hater jeg, men din lov elsker jeg.
114. Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord.
115. Vik fra meg, dere som gjør ondt, for jeg vil holde min Guds bud!
116. Hold meg oppe etter ditt ord, så jeg kan leve, og la meg ikke bli til skamme i mitt håp.
117. Støtt meg, så jeg kan bli frelst! Da vil jeg alltid se med lyst på dine forskrifter.
118. Du forkaster alle dem som farer vill fra dine forskrifter, for alt de sier er ondskap og løgn.
119. Du rydder vekk som slagg alle de ugudelige i landet. Derfor elsker jeg dine vitnesbyrd.
120. Min kropp skjelver av redsel for deg, og jeg frykter for dine dommer.
121. Jeg har gjort rett og rettferdighet, du vil ikke overgi meg til undertrykkere.
122. Gå god for din tjener, så det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke meg!
123. Mine øyne blir matte, slik speider jeg etter din frelse og etter ditt rettferdige ord.
124. Gjør med din tjener etter din miskunn, og lær meg dine forskrifter!
125. Jeg er din tjener. Lær meg, så jeg kan kjenne dine vitnesbyrd!
126. Det er tid for Herren til å gripe inn, de har brutt din lov.
127. Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, mer enn fint gull.
128. Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette, jeg hater alle falske veier.
129. Underfulle er dine vitnesbyrd. Derfor tar min sjel vare på dem.
130. Når dine ord åpner seg, gir de lys, de gir enfoldige forstand.
131. Jeg åpnet munnen og sukket av lengsel, for jeg stundet etter dine bud.
132. Vend deg til meg og vær meg nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
133. Gjør mine fottrinn faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over meg!
134. Forløs meg fra menneskers vold, så vil jeg holde dine befalinger.
135. La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær meg dine forskrifter!
136. Mine øyne flyter bort i vannstrømmer fordi din lov ikke blir fulgt.
137. Du er rettferdig, Herre, og rettvise er dine dommer.
138. Du har fastsatt dine vitnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
139. Min nidkjærhet har fortært meg, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
140. Ditt ord er lutret og renset, og din tjener elsker det.
141. Jeg er liten og foraktet, jeg har ikke glemt dine befalinger.
142. Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
143. Nød og trengsel fant meg, dine bud er min lyst.
144. Dine vitnesbyrd er rettferdige til evig tid. Lær meg, for at jeg kan leve.
145. Jeg roper av hele mitt hjerte, svar meg, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter.
146. Jeg roper til deg, frels meg! Så vil jeg holde dine vitnesbyrd.
147. Jeg var oppe tidlig i morgengryet og ropte om hjelp. Jeg ventet på dine ord.
148. Mine øyne var våkne i nattevaktene, for at jeg kunne grunne på ditt ord.
149. Hør min røst etter din miskunnhet! Herre, hold meg i live etter dine lover!
150. Nå kommer de nær, de som er ivrige etter å gjøre ondt, de er kommet langt bort fra din lov.
151. Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet.
152. For lenge siden har jeg forstått av dine vitnesbyrd at du har fastsatt dem for evig.
153. Se til min elendighet og fri meg ut! For jeg har ikke glemt din lov.
154. Før min sak og forløs meg, hold meg i live etter ditt ord!
155. Frelse er langt borte fra de ugudelige, for de søker ikke dine forskrifter.
156. Stor er din miskunnhet, Herre! Hold meg i live etter dine dommer!
157. Mine forfølgere og mine motstandere er mange. Jeg har ikke veket av fra dine vitnesbyrd.
158. Med avsky så jeg de troløse, de som ikke holdt ditt ord.
159. Se, hvor jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold meg i live etter din miskunnhet!
160. Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast.
161. Stormenn forfulgte meg uten årsak, men mitt hjerte fryktet dine ord.
162. Jeg gleder meg over ditt ord som en som finner stort bytte.
163. Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket.
164. Sju ganger om dagen har jeg prist deg for dine rettferdige lover.
165. Stor fred har de som elsker din lov, og det er ikke noe anstøt for dem.
166. Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud.
167. Min sjel har holdt dine vitnesbyrd, og jeg elsket dem høyt.
168. Jeg har holdt dine befalinger og dine vitnesbyrd, for alle mine veier er for ditt åsyn.
169. La mitt klagerop komme nær ditt åsyn, Herre! Gi meg forstand etter ditt ord!
170. La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels meg etter ditt ord!
171. Mine lepper skal flyte over av lovsang, for du lærer meg dine forskrifter.
172. Min tunge skal synge om ditt ord, for alle dine bud er rettferd.
173. La din hånd komme meg til hjelp! For jeg har valgt dine befalinger.
174. Jeg lengter etter din frelse, Herre, og din lov er min lyst.
175. La min sjel leve og lovprise deg, og la dine dommer hjelpe meg!
176. Jeg har fart vill. Oppsøk din tjener som et tapt får! For jeg har ikke glemt dine bud. #