1. Så kalte Jakob sønnene sine til seg og sa: Kom sammen, så vil jeg forkynne dere hva som skal hende dere i de siste dager.
2. Kom sammen og hør, Jakobs sønner! Hør på Israel, deres far.
3. Ruben, min førstefødte er du, min kraft og min styrkes første frukt, høyest i ære og størst i makt.
4. Du bruser over som vannet. Du skal intet fortrinn ha. For du steg opp på din fars leie. Da vanhelliget du det - i min seng steg han opp!
5. Simeon og Levi er brødre. Voldsvåpen er deres sverd.
6. Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel! Ta ikke del i deres sammenkomster, min ære! For i sin vrede slo de menn i hjel, og i sin selvrådighet skamskar de okser.
7. Forbannet være deres vrede, for den var vill, deres sinne, for det var grusomt. Jeg vil fordele dem i Jakob og spre dem i Israel.
8. Juda, dine brødre skal prise deg! Din hånd skal være på dine fienders nakke. For deg skal din fars sønner bøye seg.
9. En ung løve er Juda. Fra rov er du steget opp, min sønn! Han bøyde seg - han legger seg ned som en løve, som en løvinne. Hvem tør vekke ham?
10. Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige.
11. Han binder til vintreet sitt unge esel, til den edle ranken sin eselhoppes fole. I vin vasker han sin klesdrakt og i druers blod sin kappe.
12. Dunkle er hans øyne av vin, og hvite er hans tenner av melk.
13. Sebulon - ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skipene lander. Hans grense strekker seg mot Sidon.
14. Issakar er et sterkbygd esel som legger seg ned mellom innhegningene.
15. Han så at hvilen var god og at landet var fagert. Da bøyde han sin rygg for å bære og ble en arbeidspliktig trell.
16. Dan skal dømme sitt folk, han som de andre Israels stammer.
17. Dan skal være en slange på veien, en giftig orm på stien, som biter hesten i hælene så rytteren faller bakover.
18. Etter din frelse bier jeg, Herre!
19. Gad - en fiendeflokk hugger seg inn på ham, men han hugger dem i hælene.
20. Asjer - hans brød skal bli rikelig, kongelige retter har han å gi.
21. Naftali er en hind som er sluppet fri. Fagre er hans ord.
22. Et skudd av et fruktbart tre er Josef, et ungt frukttre ved kilden, greinene skyter over muren.
23. De egger ham og skyter på ham, de forfølger ham - bueskytterne!
24. Men fast og sterk er hans bue, hans hender og armer er raske - styrket ved hans hender som er Jakobs Veldige, av ham som er hyrden, Israels Klippe.
25. Din fars Gud, han skal hjelpe deg. Den Allmektige skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede, med velsignelser av bryst og morsliv.
26. Din fars velsignelser stiger høyt opp over mine forfedres velsignelser, de når opp til de evige høyders grense. De skal komme over Josefs hode, på kronen av hans hode, han som er fyrste blant sine brødre.
27. Benjamin er en glupende ulv. Om morgenen eter han opp rov, om kvelden deler han ut hærfang.
28. Alle disse er Israels stammer, tolv i tallet. Slik var det deres far talte til dem. Han velsignet dem. Hver av dem velsignet han med den velsignelse som tilkom ham.
29. Så bød han dem og sa: Jeg samles nå til mitt folk. Begrav meg hos fedrene mine i hulen på hetitten Efrons mark,
30. i hulen på Makpela-marken, like overfor Mamre i Kana’ans land, den marken som Abraham kjøpte av hetitten Efron til eiendomsgravsted.
31. Der begravde de Abraham og Sara, hans hustru. Der begravde de Isak og Rebekka, hans hustru. Og der begravde jeg Lea,
32. på den marken og i den hulen som er der, som ble kjøpt av Hets barn.
33. Da Jakob hadde fullført sine påbud til sine sønner, trakk han føttene opp i sengen, og han oppga sin ånd og ble samlet til sine fedre.