1. Og Abram dro ut fra Egypt opp til sydlandet, han og hans kone, med alt det han eide. Og Lot var med ham.
2. Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull.
3. Og han dro i dagsreiser fra sydlandet helt til Betel, til det stedet hvor teltet hans hadde stått i begynnelsen, mellom Betel og Ai,
4. til det stedet hvor han hadde bygd et alter forrige gang. Der påkalte Abram Herrens navn.
5. Men også Lot, som dro sammen med Abram, hadde småfe og storfe og telt.
6. Og landet kunne ikke romme dem, så de kunne bo sammen, for eiendommen deres var for stor til at de kunne bo sammen.
7. Det ble trette mellom dem som gjette Abrams kveg og dem som gjette for Lot. Kana’aneerne og ferisittene bodde den gang i landet.
8. Da sa Abram til Lot: Jeg ber deg, la det ikke være trette mellom meg og deg, og mellom gjeterne mine og gjeterne dine! Vi er jo brødre.
9. Ligger ikke hele landet åpent for deg? Jeg ber deg, skill deg fra meg! Hvis du tar til venstre, vil jeg dra til høyre. Hvis du tar til høyre, vil jeg dra til venstre.
10. Da løftet Lot sine øyne, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var vannrik, som Herrens hage, som landet Egypt. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra.
11. Så valgte Lot for seg selv hele Jordan-sletten. Og Lot dro østover, og de skiltes fra hverandre.
12. Abram ble boende i Kana’ans land. Men Lot tok bolig i byene på sletten og han flyttet teltene sine så langt som til Sodoma.
13. Men Sodomas menn var onde og syndet grovt mot Herren.
14. Og Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå dine øyne og se ut fra stedet der du står - mot nord, mot syd, mot øst og mot vest!
15. For hele det landet som du ser, til deg vil jeg gi det, og til din ætt for alle tider.
16. Jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden. Hvis et menneske er i stand til å telle jordens støv, så skal også din ætt kunne telles.
17. Stå opp og dra gjennom landet så langt og så bredt som det er! For deg vil jeg gi det.
18. Og Abram flyttet teltene sine. Han kom til Mamres terebintelund i Hebron, og der bosatte han seg. Der bygde han et alter for Herren. #14:13. 18:1.