1. Abraham tok seg igjen en kone, og hun hette Ketura.
2. Med henne fikk han Simran og Joksjan og Medan og Midian og Jisjbak og Sjuah.
3. Joksjan fikk sønnene Sjeba og Dedan, og Dedans etterkommere var assurerne og letuserne og le’ummerne.
4. Midians sønner var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda’a. Alle disse var Keturas barn.
5. Abraham ga Isak alt det han eide.
6. Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, ga han gaver. Så lot han dem, mens han ennå levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.
7. Abrahams levetid, den alderen han nådde, var hundre og syttifem år.
8. Så utåndet han. Abraham døde i god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble samlet til sine fedre.
9. Isak og Ismael, hans sønner, gravla ham i Makpela-hulen på hetitten Efron, Sohars sønns mark, midt imot Mamre,
10. det jordstykket som Abraham hadde kjøpt av hetittene. Der ble Abraham begravet likesom Sara, hans hustru.
11. Og det skjedde, etter at Abraham var død, at Gud velsignet Isak, hans sønn. Isak bodde ved brønnen Lakai Ro’i.
12. Dette er Ismaels, Abrahams sønns slektshistorie - han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trellkvinne.
13. Dette er navnene på Ismaels sønner - de navnene de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar, Adbe’el og Mibsam,
14. Misjma, Duma og Massa,
15. Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma.
16. Dette er Ismaels sønner. Dette var deres navn i deres byer og leirer, tolv høvdinger for deres ætter.
17. Ismaels leveår ble hundre og trettisju år, så utåndet han og døde og ble samlet til sine fedre.
18. De bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypt, på veien mot Assyria. Han slo seg ned seg midt imot alle sine brødre.
19. Dette er Abrahams sønn Isaks slektshistorie: Abraham fikk sønnen Isak.
20. Og Isak var førti år gammel da han tok til kone Rebekka, datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia, søster til arameeren Laban.
21. Isak ba til Herren for sin kone, for hun var barnløs. Og Herren bønnhørte ham. Hans kone Rebekka ble med barn.
22. Men barna støtte mot hverandre i hennes liv. Da sa hun: Er det slik med meg? Hva skal så det bety? Og hun gikk for å spørre Herren.
23. Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt morsliv skal to folkeslag skille seg at. Det ene folket skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
24. Da nå hennes tid var kommet og hun skulle føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
25. Den første som kom fram, var rød, og lodden som en kappe over hele kroppen. Og de kalte ham Esau.
26. Deretter kom broren hans fram. Hånden hans holdt fast i Esaus hæl, og de kalte ham Jakob*. Isak var seksti år gammel da de ble født.
27. Da guttene vokste opp, ble Esau en dyktig jeger, en mann som levde ute i marken. Men Jakob var en stillferdig mann som holdt seg ved teltene.
28. Isak holdt mest av Esau, for han likte vilt. Men Rebekka holdt mest av Jakob.
29. En gang da Jakob holdt på å koke en matrett, kom Esau hjem fra marken, rent utkjørt.
30. Og Esau sa til Jakob: Vær så snill, la meg få sette til livs noe av det røde - dette røde du har der. For jeg er rent utkjørt. Derfor kalte de ham Edom*.
31. Da sa Jakob: Selg meg da i dag førstefødselsretten din.
32. Og Esau svarte: Se, jeg holder på å dø. Hva verd har vel da førstefødselsretten for meg?
33. Jakob sa: Gi meg din ed først! Og han gjorde sin ed på det. Han solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
34. Jakob ga så Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk. Så reiste han seg og gikk sin vei. Slik foraktet Esau førstefødselsretten.