1. Da Abram var nittini år gammel, åpenbarte Herren seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige, vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig.
2. Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre din ætt overmåte tallrik.
3. Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
4. Se, jeg slutter min pakt med deg, og du skal bli far til en mengde folk.
5. Ditt navn skal ikke mer være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør deg til far for en mengde folk*.
6. Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar, jeg gjør deg til mange folk, og konger skal utgå fra deg.
7. Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt - en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg.
8. Jeg vil gi til deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana’ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.
9. Så sa Gud til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg gjennom sine slektledd.
10. Dette er min pakt som dere skal holde, pakten mellom meg og dere og dine etterkommere: Alt mannkjønn hos dere skal omskjæres.
11. Dere skal omskjæres på deres kjøds forhud, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere.
12. Åtte dager gammel skal alle som er av mannkjønn hos dere, omskjæres, slekt etter slekt, både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for penger av fremmede som ikke er av din ætt.
13. Omskjæres skal både den som er født i ditt hus og den som er kjøpt for dine penger. Slik skal min pakt være på deres kjød - en evig pakt.
14. En uomskåren av mannkjønn, en som ikke er blitt omskåret på sin forhud, han skal utryddes av sitt folk, han har brutt min pakt.
15. Så sa Gud til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.
16. Jeg vil velsigne henne, og gi deg en sønn også med henne. Ja, jeg vil velsigne henne og hun skal bli til folkeslag, konger over mange folk skal fremgå av henne.
17. Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa i sitt hjerte: Skulle en som er hundre år gammel, få barn? Og Sara, som er nitti år gammel, skulle hun føde?
18. Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!
19. Men Gud sa: Sannelig, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak*. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt etter ham.
20. Og Ismael - også om ham har jeg hørt deg: Se, jeg vil velsigne ham, jeg vil gjøre ham fruktbar og gi ham en overmåte tallrik ætt. Han skal bli far til tolv høvdinger, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
21. Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på denne tiden neste år.
22. Så sluttet han å tale med ham, og Gud for opp fra Abraham.
23. Samme dag tok Abraham Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alt mannkjønn blant folkene i Abrahams hus, og han omskar deres forhud, slik Gud hadde sagt til ham.
24. Abraham var nittini år gammel da hans forhud ble omskåret.
25. Ismael, sønnen hans, var tretten år da hans forhud ble omskåret.
26. På én og samme dag ble de omskåret, Abraham og hans sønn Ismael,
27. og alle menn i hans hus, de som var født i hans hus og de som var kjøpt for penger av fremmede, ble omskåret med ham.