1. Siden bød Josef den som var satt over hans hus: Fyll mennenes sekker med korn, så meget de kan frakte med seg, og legg pengene fra hver enkelt av dem øverst i hans egen sekk.
2. Og legg så begeret mitt, sølvbegeret, øverst i sekken til den yngste, sammen med kornpengene hans. Og mannen gjorde som Josef hadde sagt ham.
3. Om morgenen, så snart det ble lyst, lot de mennene fare med eslene sine.
4. Da de var dratt ut av byen og ennå ikke var kommet langt av sted, sa Josef til husholderen sin: Stå opp og sett etter mennene! Og når du tar dem igjen, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?
5. Er ikke dette det begeret som herren min drikker av og som han spår i? Dette var dårlig gjort av dere!
6. Og han innhentet dem og sa dette til dem.
7. De sa da til ham: Hvorfor taler min herre så? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!
8. Se, de pengene som vi fant øverst i sekkene våre, hadde vi med oss tilbake til deg fra Kana’ans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9. Den av tjenerne dine som det blir funnet hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres treller.
10. Han sa: Nå vel, la det være som dere sier! Den det blir funnet hos, skal være trellen min. Men dere andre skal være uten skyld.
11. Så skyndte de seg og løftet sekkene ned på jorden og åpnet hver sin sekk.
12. Han undersøkte sekkene, han begynte hos den eldste og sluttet hos den yngste. Og begeret ble funnet i Benjamins sekk.
13. Da flerret de klærne sine. De lesste på hver sitt esel og vendte tilbake til byen.
14. Da Juda og brødrene hans kom inn i Josefs hus, var han ennå der. Og de kastet seg til jorden for ham.
15. Josef sa til dem: Hva er det for noe dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som jeg kan spå?
16. Og Juda sa: Hva skal vi svare, herre? Hva skal vi si, og hvordan skal vi rettferdiggjøre oss? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning. Se, vi er min herres treller, både vi og han som begeret ble funnet hos.
17. Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre slikt! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal være trellen min. Men dere andre kan dra hjem til deres far i fred.
18. Da gikk Juda fram til ham og sa: Hør meg, herre! Jeg ber deg, la din tjener få tale et ord for min herres ører, og bli ikke vred på din tjener! Du er jo som farao selv.
19. Min herre spurte sine tjenere: Har dere far eller en bror?
20. Da sa vi til min herre: Vi har en gammel far, og han har en ung sønn som er født i hans alderdom. Hans bror er død. Han er alene igjen etter sin mor, og hans far er så glad i ham.
21. Du sa til dine tjenere: Før ham hit til meg så jeg får se ham med egne øyne!
22. Da sa vi til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Hvis han skulle forlate ham, vil hans far komme til å dø.
23. Men du sa til dine tjenere: Kommer ikke deres yngste bror med, skal dere ikke se mitt ansikt!
24. Da vi så kom hjem til din tjener, min far, fortalte vi ham hva du, herre, hadde sagt.
25. Vår far sa: Dra av sted igjen og kjøp litt korn til oss!
26. Men vi svarte: Vi kan ikke dra dit ned. Bare om vår yngste bror er med oss, vil vi dra. For vi får ikke komme for mannens ansikt hvis ikke vår yngste bror er med.
27. Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone fødte meg to sønner.
28. Den ene gikk bort, og jeg sa: Han er sikkert revet i hjel! Og jeg har ikke sett ham siden.
29. Tar dere nå også denne fra meg, og han kommer ut for en ulykke, da sender dere mine grå hår med sorg ned i dødsriket.
30. Skal jeg nå komme hjem til din tjener, min far, og gutten, som han er bundet til med hele sin sjel, ikke er med oss,
31. så blir det hans død med det samme han ser at gutten ikke er med. Vi kommer til å sende din tjener, vår fars grå hår med sorg ned i dødsriket.
32. For jeg, din tjener, gikk i borgen for gutten hos min far, og sa: Bringer jeg ham ikke med tilbake til deg, da vil jeg bære skyld for deg alle mine dager.
33. La derfor din tjener bli igjen i guttens sted som trell hos min herre, og la gutten dra hjem med sine brødre.
34. For hvordan skulle jeg kunne dra hjem til min far uten at gutten er med meg? Jeg kunne ikke se på den sorg som kom til å ramme min far.