1. Josef ble ført ned til Egypt, og Potifar, en egypter som var hoffmann hos farao og høvding over livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde tatt ham med seg dit.
2. Og Herren var med Josef, så alt lyktes for ham. Han ble i huset hos sin egyptiske herre.
3. Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt det han gjorde, lykkes i hans hånd.
4. Josef fant velvilje hos ham og ble tjeneren hans, og han satte ham over sitt hus. Alt det han hadde ga han i hans hånd.
5. Og det skjedde så, at fra den tid egypteren satte ham over sitt hus og over hele sin eiendom, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse var over alt det han hadde, i huset og på marken.
6. Så overlot han i Josefs hånd alt det han eide, og hadde ikke tilsyn med ham i noe, uten med den maten han selv åt. Nå var Josef vakker av skikkelse og vakker å se til.
7. Og da en tid var gått, hendte det at hans herres kone kastet sine øyne på ham, og hun sa: Kom og ligg med meg!
8. Men han ville ikke og sa til sin herres kone: Min herre har ikke tilsyn med meg i noen ting i hele sitt hus. Alt det han eier har han lagt i min hånd.
9. Han har ikke selv mer å si her i huset enn jeg. Ingen ting har han nektet meg unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan skulle jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?
10. Dag etter dag talte hun til Josef, men han ville ikke føye henne. Han ville ikke ligge hos henne og ha omgang med henne.
11. Så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre sitt arbeid. Ingen av husets folk var inne.
12. Da grep hun fatt i kappen hans og sa: Ligg med meg! Men han lot kappen etter seg i hennes hånd og flyktet ut av huset.
13. Da hun så at han hadde latt kappen sin etter seg i hennes hånd, og at han var rømt ut av huset,
14. ropte hun på husfolkene sine og sa til dem: Se, her har han dratt inn til oss en hebraisk mann for å føre skam over oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte så høyt jeg kunne.
15. Og da han hørte jeg satte i å rope, lot han kappen ligge igjen hos meg og rømte ut av huset.
16. Så lot hun kappen bli liggende der hos seg til hans herre kom hjem.
17. Da fortalte hun det samme til ham og sa: Denne hebraiske trellen som du har dratt inn i huset til oss, kom inn til meg og ville skjende meg.
18. Men da jeg satte i å rope, lot han kappen sin ligge igjen hos meg og rømte ut av huset.
19. Da nå Josefs herre hørte hva hans kone fortalte, hvordan hun sa: Slik er det trellen din har oppført seg mot meg! - da ble han brennende harm.
20. Han tok Josef og satte ham i fengselet, der hvor kongens fanger satt lenket, og han ble sittende der i fengselet.
21. Men Herren var med Josef og lot ham vinne velvilje, og den øverste fangevokteren i fengselet fikk godhet for ham.
22. Han overlot til Josef tilsynet med alle fangene i fengselet, så han var ansvarlig for alt som skulle gjøres.
23. Fangevokteren hadde ikke selv tilsyn med noe av det som var overlatt i Josefs hånd. For Herren var med ham, og alt det han gjorde, lot Herren lykkes for ham.