1. Da Rakel så at hun ikke fødte Jakob barn, ble hun misunnelig på søsteren sin. Hun sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg!
2. Da ble Jakob brennende harm på Rakel, og han sa: Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livsfrukt!
3. Da sa hun: Se, her er trellkvinnen min, Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, slik at også jeg kan få barn ved henne.
4. Så ga hun ham sin trellkvinne Bilha til kone, og Jakob gikk inn til henne.
5. Og Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.
6. Da sa Rakel: Gud har dømt i min sak, han har hørt bønnen min og gitt meg en sønn. Derfor ga hun ham navnet Dan*.
7. Og Bilha, Rakels trellkvinne, ble igjen med barn og fødte Jakob enda en sønn.
8. Rakel sa da: Jeg har kjempet Guds kamper med min søster, og nå har jeg vunnet! Og hun kalte ham Naftali*.
9. Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun Silpa, trellkvinnen sin, og ga Jakob henne til kone.
10. Og Leas trellkvinne Silpa fødte Jakob en sønn.
11. Lea sa: For en lykke! Og hun kalte ham Gad*.
12. Og Silpa, Leas trellkvinne, fødte Jakob enda en sønn.
13. Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For kvinner vil prise meg lykkelig. Og hun ga ham navnet Asjer*.
14. En dag i hvetehøstens tid gikk Ruben ut på marken og fant alruner som han tok hjem til Lea, sin mor. Da sa Rakel til Lea: Kjære, gi meg noen av din sønns alruner*!
15. Men hun svarte: Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du nå også ta min sønns alruner? Da sa Rakel: Så la ham da ligge hos deg i natt hvis jeg får din sønns alruner!
16. Da Jakob om kvelden kom inn fra marken, gikk Lea ut for å møte ham, og hun sa: Det er meg du skal komme inn til, for jeg har tinget deg for min sønns alruner! Så lå han hos henne denne natten.
17. Og Gud hørte Lea, hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn.
18. Da sa Lea: Gud har gitt meg min lønn, fordi jeg ga min mann trellkvinnen min. Og hun kalte ham Issakar*.
19. Deretter ble Lea igjen med barn og fødte Jakob en sjette sønn.
20. Da sa Lea: Gud har gitt meg en god gave! Nå kommer mannen min til å bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon*.
21. Siden fødte hun en datter og kalte henne Dina.
22. Da kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv.
23. Hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min vanære.
24. Og hun kalte ham Josef* og sa: Herren gi meg enda en sønn!
25. Og det skjedde, da Rakel hadde født Josef, at Jakob sa til Laban: La meg fare, så jeg kan dra til min boplass og til mitt eget land.
26. Gi meg konene mine og barna mine, som jeg har tjent deg for, så vil jeg dra av sted. Du vet jo selv hvordan jeg har tjent deg.
27. Da sa Laban til ham: Om jeg nå bare fant velvilje hos deg! Jeg er blitt varslet om at det er for din skyld at Herren har velsignet meg.
28. Og han sa: Si bare hva du vil ha i lønn, så skal jeg gi deg det.
29. Men Jakob svarte: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hva buskapen din er blitt til mens jeg har hatt tilsyn med den.
30. For det var lite det du hadde før jeg kom hit, men nå har det økt til en stor mengde. Herren har velsignet deg hvor jeg satte min fot! Og nå, når skal jeg også få gjøre noe for mitt eget hus?
31. Da sa Laban: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe! Men dersom du vil gjøre som jeg nå sier, så skal jeg fortsette å gjete buskapen din og vokte den.
32. I dag vil jeg gå gjennom hele buskapen din, og skille ut alt som er flekket og spraglet og alt som er svart blant sauene, likeså alt som er spraglet og flekket blant geitene, og disse skal være lønnen min.
33. Slik skal min redelighet vitne for meg i fremtiden, når du siden kommer og ser over min lønn: Finnes det hos meg noen geit som ikke er flekket og spraglet, eller noen sau som ikke er svart, så er det stjålet.
34. Laban sa: Ja visst! La det være slik du har sagt.
35. Samme dag skilte han (Laban) ut de stripete og spraglete geitebukker og alle flekkete og spraglete geiter, alt som hadde noe hvitt på seg, og han skilte ut alt som var svart blant sauene. Dette lot han så sønnene sine ta hånd om.
36. Så la han tre dagsreiser mellom seg og Jakob. Og Jakob gjette resten av Labans småfe.
37. Men Jakob tok seg friske kjepper av poppel og hassel og lønn, og han skavde hvite striper på dem så det hvite på kjeppene ble bart.
38. Han la kjeppene som han hadde skavd, i rennene, i vanntrauene hvor småfeet kom for å drikke, like foran småfeet. For de paret seg når de kom for å drikke.
39. Så paret småfeet seg ved kjeppene og fikk stripete, flekkete og spraglete unger.
40. Så skilte Jakob disse lammene ut, men lot småfeet vende øynene mot det stripete og alt det svarte blant Labans småfe. Slik fikk han flokker for seg selv og slapp dem ikke sammen med Labans småfe.
41. Nå skjedde det slik, at hver gang det sterke småfeet paret seg, la Jakob kjeppene midt for øynene på dem i rennene, for at de skulle pare seg ved kjeppene.
42. Men når det var svakt småfe, la han ikke kjeppene der. Slik kom de svake til å tilhøre Laban, og de sterke Jakob.
43. Og mannen ble meget rik. Han fikk store buskaper, og trellkvinner og treller og kameler og esler. #12:16. 13:2. 24:35. 26:13,14. Ord 10:22.