1. Det ble igjen uår med hungersnød i landet, slik som det før hadde vært på Abrahams tid. Isak dro da til filistrenes konge Abimelek i Gerar.
2. Herren åpenbarte seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt, men bli boende i det landet jeg sier deg.
3. Opphold deg som fremmed her i landet. Jeg vil være med deg og velsigne deg! For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg skal holde den ed jeg har lovt Abraham, din far.
4. Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse landene. Og i din ætt skal alle jordens folk velsignes,
5. fordi Abraham hørte min røst og holdt mitt ord - mine bud, mine forskrifter og mine lover.
6. Så ble Isak boende i Gerar.
7. Da mennene der på stedet spurte ham ut om hans kone, sa han: Hun er søsteren min! For han torde ikke si at hun var hans kone. Han tenkte: Mennene på stedet her kunne da slå meg i hjel for Rebekkas skyld, siden hun er så vakker!
8. Så skjedde det, etter at han hadde bodd der i lang tid, at Abimelek, filisterkongen, så ut gjennom vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet sin kone Rebekka.
9. Abimelek kalte da Isak til seg og sa: Sannelig, hun er din hustru! Hvordan kunne du da si: Hun er søsteren min? Isak svarte: Fordi jeg tenkte at jeg kunne komme til å miste livet for hennes skyld.
10. Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunne det ikke ha hendt at en eller annen blant folket hadde lagt seg hos din hustru, og du hadde ført skyld over oss.
11. Så bød Abimelek hele folket og sa: Den som rører denne mannen eller hans hustru, skal visselig late livet.
12. Isak sådde korn der i landet, og høstet hundre foll det året, for Herren velsignet ham.
13. Han ble en mektig mann. Og rikdommen hans vokste stadig så han til sist ble overmåte rik.
14. Han eide småfe og storfe og hadde mange tjenere, så filistrene ble misunnelige på ham.
15. Og alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i hans far Abrahams dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord.
16. Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt altfor mektig for oss.
17. Så dro Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen. Der ble han boende.
18. Og Isak gravde opp igjen de brønnene som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til etter Abrahams død. Og han ga dem de samme navn som hans far hadde gitt dem.
19. Isaks tjenere gravde i dalen, og de fant der en kilde med rennende vann.
20. Men gjeterne fra Gerar trettet med Isaks gjetere og sa: Vannet hører oss til! Og han kalte brønnen Esek* fordi de trettet med ham.
21. Deretter gravde de en annen brønn. Den trettet de også om, og han kalte den Sitna*.
22. Så brøt han opp derfra, og gravde enda en brønn. Den trettet de ikke om, og han kalte den Rehobot*, og sa: Nå har Herren gjort vidt rom for oss, og vi skal bli tallrike i landet.
23. Derfra dro han opp til Be’er-Sjeba.
24. Samme natt åpenbarte Herren seg for ham og sa: Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.
25. Han bygde et alter der, og påkalte Herrens navn. Der slo han opp teltet sitt, og Isaks tjenere gravde en brønn der.
26. Siden kom Abimelek til ham fra Gerar sammen med sin venn Akussat og Pikol, sin hærfører.
27. Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer dere til meg, dere som hater meg og har drevet meg bort fra dere?
28. De svarte: Vi har tydelig sett at Herren er med deg. Derfor sier vi: La det være et eds-forbund oss imellom, mellom oss og deg. La oss få slutte en pakt med deg,
29. at du ikke skal gjøre oss noe ondt, likesom heller ikke vi har rørt deg, men bare har gjort vel mot deg og latt deg fare i fred. Du er nå Herrens velsignede.
30. Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk.
31. Morgenen etter sto de tidlig opp, og de sverget hverandre sin ed. Så lot Isak dem fare, og de dro fra ham i fred.
32. Samme dag skjedde det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønnen de hadde gravd, og de sa til ham: Vi har funnet vann.
33. Og han kalte den Siba. Derfor heter byen Be’er-Sjeba den dag i dag.
34. Da Esau var førti år gammel, tok han til koner Judit, datter til hetitten Be’eri, og Basmat, datter til hetitten Elon.
35. Men de ble en hjertesorg for Isak og Rebekka.